Fra 3 til 33 tomatsorter
De fleste tomatene på midten 1990-tallet var ganske bleke og smaksvariasjonene mellom de enkelte tomatene av samme type kunne være så store at folk ikke visste hva de fikk da de kjøpte tomater. Den eneste konkurransefaktoren var pris.
Datidens tomater var dårlig likt
– Et prosjekt i samarbeid med BAMA ga startskuddet for den utviklingen vi har sett i tomatsorter og smaker de seneste 25 årene. Vi karakteriserte markedet for tomater i Norge, og fant at nesten 70 prosent av utvalget bestod tomater som ingen likte noe særlig, forteller seniorforsker Einar Risvik i Nofima. Han var ansvarlig for prosjektet.
Da var det ikke så rart at salget av tomater i Norge var veldig lavt. En segmenteringsstrategi, der all tilgjengelig informasjon om smak, kvalitet og forbrukerpreferanser ble lagt til grunn, gjorde det mulig å forstå markedet bedre – og å dele opp forbrukere og tomater ulike segment.
– Vi startet med å vise at ulike typer tomater fyller forskjellige funksjoner. De som bruker tomatene i hovedsak i salater, vil ha dem søte og skjærefaste. De som koker middag med tomater, vil ha dem store og bløte med mye umamismak, sier Risvik.
Forbrukerne ble med i tomatåkeren
For å kunne få svar på hvor tomatene som folk likte ble dyrket, tok forskerne med seg forbrukerne ut i åkrene for å gjøre undersøkelsene der.
– Vi utviklet et verktøy som gjorde det mulig å ta med instrument som målte tomatenes sødme og konsistens ute i tomatåkeren slik at vi kunne måle forbrukerpreferanser direkte, forteller Risvik.
Mer fornøyde og høyere betalingsvillighet
I dag er langt flere tomatvarianter. Nordmenn spiser mange flere tomater og villige til å betale høyere priser. For villigheten til å betale mer per kg har økt i takt med at smaken lever opp til forventningene. I tillegg har bruksområdene utvidet seg.
- Den gang utgjorde tomatsalget i Norge rundt 200 millioner årlig, nå nærmer det seg én milliard, avslutter Risvik.
Aktuelle fakta om nordmenn og tomater
- 70 prosent av den norske befolkningen foretrekker norske tomater, som forbindes med sunnhet, trygghet og høy kvalitet.
- 60 prosent av forbrukerne er villige til å betale 50 prosent ekstra for de tomatene de ønsker seg.
- 90 prosent kjøper tomater året rundt.
Nøkkelord
Kontakter
Einar Risvik, seniorforsker, einar.risvik@nofima.no
Wenche Aale HægermarkJournalist / Kommunikasjonsrådgiver Mat
Tel:93 20 34 00wenche.aale.hagermark@nofima.noEinar RisvikSeniorforsker
Tel:+47 913 74 880einar.risvik@nofima.noOm Nofima
Nofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.
Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.
Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Alta, Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.
Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 370 ansatte.
Følg pressemeldinger fra Nofima
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Nofima
Solbærtoddy – perfekt til påsketuren28.3.2024 07:00:00 CET | Pressemelding
En varm kopp solbærtoddy gjør godt, uansett om du tilbringer påsken med skiturer i fjellheimen, fotturer i byen, skogen eller langs kysten. Det er det flere grunner til.
Nå skal også torskens sæd bli til godsaker6.3.2024 08:05:16 CET | Pressemelding
Kan spermien til torsken brukes til noe annet enn å lage nye «torskebabyer»? Å jada! Den kan ved hjelp av moderne utvinningsmetoder bli til nye, verdifulle produkter som olje og proteinpulver – som igjen kan bli til både mat og skjønnhetsprodukter.
Fungerer ferskfiskordningen?6.2.2024 07:00:00 CET | Pressemelding
Fungerer ordningen med kvotebonus for å strekke torskesesongen lenger ut over året? Nofima har på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet evaluert ferskfiskordningen ut fra vurderinger om økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft.
Oppdrett for å redde havbunnen10.1.2024 07:00:00 CET | Pressemelding
Oppdrett av kråkeboller kan redde tareskogen, samtidig som det kan skape produkter av høy verdi i Norge.
Hvordan maten behandles påvirker holdbarhetsdatoen9.1.2024 07:00:00 CET | Pressemelding
Lettbedervet mat er merket med siste forbruksdato, og holdbarheten kan bli kortere hvis maten ikke blir produsent og oppbevart korrekt. Nå skal forskere utvikle dynamisk holdbarhetsmerking som tar hensyn til alt som kan påvirke. Du kan dermed være helt trygg på at holdbarhetsdatoen er korrekt.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom