Norges Fredsråd

Forsvarets årsrapport 2015: Hvilket forsvar vil vi egentlig ha?

Del

Den 11. april la forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen frem Forsvarets årsrapport for 2015. I rapporten kommer det frem at Forsvaret har for dårlig beredskap, planverk og forberedelser for et militært forsvar hjemme. Bruun-Hanssen ønsker å øke Forsvarets budsjett med 180 milliarder kroner til 2029 for at Forsvaret skal være “relevante”

Norges Fredsråd setter spørsmålstegn ved hva det er forsvaret skal være relevante for og for hvem: angrep eller forsvar, Nato eller Norge? Det er heller ikke slik at økt pengebruk automatisk forbedrer operasjonalitet eller forsvarsevne. Norge er et av landene i Europa som bruker mest penger på forsvaret, men det har ikke resultert i mer selvstendighet eller gitt oss et tilfredsstillende forsvar av vårt territorium. Når forsvarssjefen ber om en budsjettøkning er det derfor nødvendig med en debatt om hvilket forsvar som ligger til grunn for denne vurderingen, og hvorvidt det norske folk stiller seg bak denne vurderingen.

Klassekampen skriver i dag at forsvaret er inne i en “eksistensiell og økonomisk krise” der kjøp og drift av kampfly til 260 milliarder kroner vil forsterke krisen ytterligere. Dette er en vurdering som også vi skriver under på. Planen om å kjøpe 52 kampfly av dyreste modell representerer en videreføring av en lite bærekraftig strategi, der vi prioriterer NATO og USAs behov fremfor for våre egne. Det har skapt et norsk forsvar som ikke bare er totalt avhengig av NATO, men som prioriterer å bruke skyhøye pengesummer på militære verktøy og materiell som skjerper angrepsevnen, men svekker forsvarsevnen.På Høyres landsmøte denne helgen ble det enstemmig vedtatt at Norge bør bruke Natos anbefalte 2% av BNP på forsvar. Vi bruker i dag 1,43% på forsvar - allerede langt mer enn de fleste i Europa. I et demokrati som Norge trenger vi større bevissthet rundt hva en økning i forsvarsbudsjettet vil innebære, samt om hvilket forsvar slik pengebruk legger til rette for. Det er problematisk at politikere enes om budsjettøkninger uten en slik offentlig debatt. I forkant av de andre partienes landsmøter mener vi at dette må bli tatt større hensyn til.

Lenge har Forsvarsdepartementet fått løpe fritt hva gjelder prioriteringer i norsk forsvarspolitikk. Dette har skjedd uten en bredere debatt om hva prioriteringene vil bety for norsk utenrikspolitikk og forsvarsevne. Vi har hatt tiltro til Forsvaret, og vi forventer at de vet hva de driver med. Man har antatt en viss automatikk og kontinuitet knyttet til forsvar, og at det derfor sjelden er avgjørende valg som må tas. Dette har vært en feilaktig vurdering av det forsvarspolitiske landskapet i Norge de siste årene. Grunnet denne tiltroen er det derfor kanskje ikke så merkverdig at ikke flere i dag roper varsko når vi går til innkjøp av 52 kampfly som vil koste oss flere hundre milliarder.

- Det er et stort behov for en offentlig debatt om hvilket type forsvar det er vi skal ha i Norge. Kun da kan vi ta stilling til eventuelle budsjettøkninger. Få er bevisste den skjøre evnen Norge har til å forsvare seg territorielt, sier daglig leder i Norges Fredsråd, Hedda Bryn Langemyr.

- Norges aktive deltakelse i Out of Area-operasjoner og fokus på et teknologiintensivt forsvar har gått på bekostning av vårt landforsvar og forsvarspolitiske selvstendighet. Nå står vi i en posisjon hvor vi er prisgitt NATO, og så er vi ikke engang sikre på om de kommer oss til unnsetning om noe skulle skje. Det er svært foruroligende og Norge står derfor overfor et skjebnevalg nå forsvarspolitisk, avslutter Langemyr.

Syv norske freds­or­ga­ni­sa­sjo­ner opp­ret­tet 25. okto­ber 1945 Nor­ges Freds­råd som et sam­ar­beids­or­gan. NFR var en vik­tig arena for det norske freds­ar­bei­det gjen­nom etter­krigs­ti­den, og videre under den kalde krigen.

I dag er Nor­ges Freds­råd møte­plas­sen for fred . Møte­plas­sen der menings­fel­ler og mot­stan­dere kan møtes til debatt og gjen­si­dig opp­lys­ning. En møte­plass som blir lagt merke til og lyt­tet til. En arena som føl­ger utvik­lin­gen i freds­re­la­terte saker og arbeidsmetoder.

Som sam­ar­beids­or­gan job­ber Nor­ges Freds­råd for kom­pe­tanse­he­ving og bedre utnyt­telse av kunn­ska­pen i norske freds­mil­jøer. Orga­ni­sa­sjo­nen er opp­tatt av ster­kere sam­ar­beid mel­lom aktu­elle part­nere og med­lems­or­ga­ni­sa­sjo­nene, og vil bidra til økt syn­lig­gjø­ring av freds­po­li­tiske stand­punkt i den offent­lige debat­ten. Over­ord­net skal NFR arbeide for bedre ramme­be­tin­gel­ser for norsk fredsarbeid.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Dokumenter

Om Norges Fredsråd

Norges Fredsråd
Norges Fredsråd
Postboks 8940 Youngstorget
0028 OSLO

2286 8437http://www.norgesfredsrad.no/

Syv norske freds­or­ga­ni­sa­sjo­ner opp­ret­tet 25. okto­ber 1945 Nor­ges Freds­råd som et sam­ar­beids­or­gan. NFR var en vik­tig arena for det norske freds­ar­bei­det gjen­nom etter­krigs­ti­den, og videre under den kalde krigen.

I dag er Nor­ges Freds­råd møte­plas­sen for fred . Møte­plas­sen der menings­fel­ler og mot­stan­dere kan møtes til debatt og gjen­si­dig opp­lys­ning. En møte­plass som blir lagt merke til og lyt­tet til. En arena som føl­ger utvik­lin­gen i freds­re­la­terte saker og arbeidsmetoder.

Som sam­ar­beids­or­gan job­ber Nor­ges Freds­råd for kom­pe­tanse­he­ving og bedre utnyt­telse av kunn­ska­pen i norske freds­mil­jøer. Orga­ni­sa­sjo­nen er opp­tatt av ster­kere sam­ar­beid mel­lom aktu­elle part­nere og med­lems­or­ga­ni­sa­sjo­nene, og vil bidra til økt syn­lig­gjø­ring av freds­po­li­tiske stand­punkt i den offent­lige debat­ten. Over­ord­net skal NFR arbeide for bedre ramme­be­tin­gel­ser for norsk fredsarbeid.

Følg saker fra Norges Fredsråd

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Norges Fredsråd på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Norges Fredsråd

Norges Fredsråd kunngjør sine Nobelfavoritter2.10.2017 07:00Pressemelding

Nobels fredspris skal gå til den som har gjort “mest eller best” for fred i året som har gått. 2017 går inn i historien som året verden endelig fikk et internasjonalt forbud mot atomvåpen, og Norges Fredsråd mener derfor den prestisjetunge prisen i år burde gå til ICAN - The International Campaign to Abolish Nuclear Weapons - som tok initiativ til forbudet. På Fredsrådet sin liste over Nobelfavoritter finner vi også blant annet ECOWAS og Campaign Against Arms Trade.

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom