Forskningsrådet bevilger 24 millioner kroner til å kartlegge hvordan lakseoppdrett påvirker torsken

Mange er bekymret for om lakseoppdrett kan ha negative effekter på fisk og andre organismer i fjordene. Det gjelder ikke minst i Nord-Norge, der det er forventet at oppdrettsvirksomheten vil øke etter innføringen av nye reguleringsmekanismer. Økt kunnskap om de økologiske effektene av lakseoppdrett vil være viktig for framtidig forvaltning av kystområdene, inkludert eventuelt grønt lys for vekst i havbruksnæringen.

Forskningsrådet har nå bevilget 24 millioner kroner til prosjektet "Effekter av lakseoppdrett på atlantisk torsk" med Pål Arne Bjørn ved Havforskningsinstituttet som prosjektleder.

– Vi skal se på hvordan lakseoppdrett påvirker ville torskestammer, og hvor store effektene er på torsken i nordnorske fjorder, sier havforsker Pål Arne Bjørn. 

Fiskeriminister Harald Tom Nesvik sier prosjektet er viktig.

– Det vil gi oss klare fakta om hvordan torsken påvirkes av oppdrett. Vi trenger kunnskap for å kunne legge til for en bærekraftig vekst i oppdrett og sterke bestander av kysttorsk, sier Nesvik.

Tre fjorder

I prosjektet skal forskerne bruke ulike undersøkelser og metoder for å studere om og i hvor stor grad lakseoppdrett påvirker ville torskestammer. Blant annet vil de undersøke om lakseoppdrett 

• fører til forandringer i torskens vandringsmønster

• påvirker rekruttering av kysttorsk

• påvirker hva torsken spiser og om det betyr noe for vekst- og modningsmønster

• fører til endringer i bunndyrsamfunn og hvordan det igjen påvirker torsken i fjorden.

En del av arbeidet vil gjøres i tre fjorder i Finnmark med ulik status. I Frakfjorden er det planlagt å sette i gang oppdrett i 2021, mens det allerede er oppdrettsanlegg i Bergsfjorden. Kjerringfjorden er uten oppdrettsanlegg og vil være referansefjord for undersøkelsene. De tre fjordene skal studeres over fem år for å sammenligne forholdene mellom fjorder med og uten lakseoppdrett, og se på mulige endringer som følge av lakseoppdrett.  

Bredt samarbeid

Forskerne ved Havforskningsinstituttet skal i prosjektet samarbeide med forskere ved NINA, Universitetet i Oslo, UiT – Norges arktiske universitet og Norges Geologiske Undersøkelse. I tillegg deltar forskere fra institusjoner i New Zealand og Spania.

– Dette prosjektet er et eksempel på at Forskningsrådet kan mobilisere ulike forskningsmiljøer til felles innsats for å skaffe fram kunnskap om et komplekst tema, sier Forskningsrådets administrerende direktør John-Arne Røttingen. – For at forvaltningen skal kunne ta kunnskapsbaserte beslutninger, er det viktig at vi hever kunnskapsnivået, også på områder hvor aktørene er uenige, påpeker Røttingen.  

Utlysningen var et samarbeid mellom de tematiske programmene MARINFORSK og HAVBRUK i Forskningsrådet. I tillegg har Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) styrket utlysningen slik at det til sammen er bevilget 24 millioner kroner fra Forskningsrådet til prosjektet. Institusjonene bak prosjektet stiller i tillegg med betydelig egenfinansiering slik at prosjektet har et samlet budsjett på vel 40 millioner kroner fordelt på fem år.

Om prosjektet:

Impacts of Salmon on Atlantic cod stocks – Salcod
Prosjektleder: Pål Arne Bjørn, Havforskningsinstituttet
Samarbeidspartnere: NINA, Universitetet i Oslo, UiT – Norges arktiske universitet, Norges Geologiske Cawthrone Institute (New Zeeland) og Universidad de Alicante (Spania)
Bevilgning fra Forskningsrådet, inkl. FHF: 24 mill. kr, Totalbudsjett 41 mill. kr inkl. egenfinansiering