Forsker på tiltak for helhetlig kystsoneforvaltning
Kvalvik er prosjektleder for det nystartede forskningsprosjektet FAIRCoast, som skal pågå i fire år med finansiering fra Norges forskningsråd.
Utgangspunktet for prosjektet er det svært komplekse saksbildet som forvaltningen har foran seg når de skal bestemme hvordan kystområdene våre skal brukes. Kommunene lager kystsoneplaner, mens flere sektormyndigheter har ansvar for å sikre at ulike interesser ivaretas, slik som fiske, oppdrett, skipstrafikk, miljøvern og friluftsliv. Noen interesser er av nasjonal betydning, som viktige gyteområder eller villaksområder, mens andre har lokal interesse, som tilgang til fritidsfiske og friområder. Når man skal planlegge ny bruk av et område er utfordringen å se alt dette i sammenheng. Da trenger man tilstrekkelig informasjon og gode vurderingsmetoder. Dette er bakgrunnen for ideen om helhetlig kystsoneforvaltning.
Studere veivalg
Tanken om en helhetlig forvaltning står sentralt i norsk forvaltning generelt.
– Også evnen til å samarbeide er sentralt for å få til en helhetlig planlegging. Men hvordan man samarbeider, hvem man samarbeider med og hva man samarbeider om, påvirker hvilken helhet man ser, sier Kvalvik.
Det er for eksempel ikke likegyldig hvordan kommunene velger å planlegge. En kommune kan lage en plan for kystsonen sin alene, eller for kyst-, strand- og landområdene sammen, som gir en mer helhetlig forvaltning av alt areal i kommunen. Men hvis kommunen samarbeider med andre kommuner om å lage en felles kystsoneplan, kan et større kystområde ses i sammenheng, og dermed bidra til en mer helhetlig forvaltning av kysten.
Analysere tiltak
– Det er mange gode initiativ i norsk kystforvaltning. Både kommuner, fylkeskommuner og sektormyndigheter gjør tiltak for å samordne seg og bidra til en mer helhetlig forvaltning. Vi skal analysere noen av disse, og peke på vellykkede tiltak så vel som forbedringsmuligheter, sier Kvalvik.
Forskerne skal undersøke tre typer tiltak for å sikre en mer helhetligforvaltning, og vurdere hvilken betydning disse har.
1. Plantype: Hvilken betydning har det om man samkjører geografiske områder i en plan, slik som i interkommunale planer for et større område eller regionale planer, eller å samkjøre kystområder og landområder i samme plan?
2. Samordne sektormyndigheter: Hvilken nytte har det å koordinere sektormyndigheter, slik som fylkesmannens koordinering av innsigelser i plansaker eller fylkeskommunenes FAKS-nettverk om havbruksarbeid?
3. Konsekvensutredninger: Hvordan fungerer disse som verktøy for å sikre helhetlig forvaltning?
Forskerne vil basere sine analyser på et omfattende dokumentmateriale og intervjuer med byråkrater i kommuner, fylkeskommuner og sektormyndigheter.
Internasjonal kompetanse
Prosjektets forskere har lang erfaring fra forskning på kystsoneplanlegging og forvaltningsprosesser. Seniorforsker Kvalvik har i tillegg til kollegaer fra Nofima fått med seg forskere fra NTNU Samfunnsforskning, UiT – Norges arktiske universitet, University of Ottawa i Canada og Queens University of Belfast i Nord-Irland. Nofimaforsker Patrick Sørdahl vil gjennomføre sin doktorgrad som del av prosjektet.
Prosjektet ble sparket i gang i mai 2019 hos Nofima i Tromsø, og de endelige resultatene kommer i 2022.
Nøkkelord
Kontakter
Ingrid KvalvikForsker
Tel:+47 990 46 517ingrid.kvalvik@nofima.noBilder
Om Nofima
Nofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.
Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.
Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Alta, Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.
Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 370 ansatte.
Følg pressemeldinger fra Nofima
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Nofima
Nytt torskeprodukt reduserer klimaavtrykket11.4.2024 07:00:00 CEST | Pressemelding
Når torsken pakkes i Vesterålen i ny emballasje, sparer det klimaet. Nye produkter får ned klimagassutslippene med 30 prosent.
Solbærtoddy – perfekt til påsketuren28.3.2024 07:00:00 CET | Pressemelding
En varm kopp solbærtoddy gjør godt, uansett om du tilbringer påsken med skiturer i fjellheimen, fotturer i byen, skogen eller langs kysten. Det er det flere grunner til.
Nå skal også torskens sæd bli til godsaker6.3.2024 08:05:16 CET | Pressemelding
Kan spermien til torsken brukes til noe annet enn å lage nye «torskebabyer»? Å jada! Den kan ved hjelp av moderne utvinningsmetoder bli til nye, verdifulle produkter som olje og proteinpulver – som igjen kan bli til både mat og skjønnhetsprodukter.
Fungerer ferskfiskordningen?6.2.2024 07:00:00 CET | Pressemelding
Fungerer ordningen med kvotebonus for å strekke torskesesongen lenger ut over året? Nofima har på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet evaluert ferskfiskordningen ut fra vurderinger om økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft.
Oppdrett for å redde havbunnen10.1.2024 07:00:00 CET | Pressemelding
Oppdrett av kråkeboller kan redde tareskogen, samtidig som det kan skape produkter av høy verdi i Norge.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom