Forhandlingsstart i KS: Unio krever at ansatte med høyere utdanning prioriteres

Partene i KS-området møttes i dag til forhandlingsstart i årets hovedtariffoppgjør. Kommunene har store utfordringer med å rekruttere og beholde flere av Unios medlemsgrupper. Kommunene har de siste årene fått nye og kompetansekrevende oppgaver, og ambisjonene om bedre kvalitet er store innenfor blant annet helse og utdanning. Dette krever at kommunesektoren må tenke langsiktig når den skal rekruttere, utvikle og holde på arbeidskraft med høyere utdanning.

– Derfor mener vi at ansatte med høyere utdanning bør prioriteres i dette oppgjøret for å sikre kommunene den kompetansen de trenger framover. Det må gjennom avtaleverket stilles krav til at kommunene mer aktivt må bruke lønn for å rekruttere og beholde kvalifiserte ansatte fremfor å tilsette ukvalifiserte eller la stillinger stå tomme, sier Handal.

Kamp om fordeling

Han mener derfor at kampen i årets oppgjør vil stå om fordelingen av pengene.

Kvinnedominerte yrkesgrupper som barnehagelærere, lærere, sykepleiere og andre helsearbeidere med høyere utdanning i kommunal sektor, har over lang tid hatt et for lavt lønnsnivå og en dårlig lønnsutvikling.

– For Unio er det viktig at vi viderefører det vi fikk til i forrige hovedoppgjør, nemlig at alle kommunalt ansatte med høyere utdanning er plassert i en gruppe med en egen lønnsmasse og lønnsstatistikk. Dersom denne gruppen ikke prioriteres, vil kvaliteten i de kommunale tjenestene svekkes, mener forhandlingslederen.

Krever reallønnsvekst

Oppgjøret i privat sektor endte med en lønnsvekst på 2,8 prosent. Det er ikke godt nok for Unios medlemmer i år. Unio kommune krever en økonomisk ramme på minst 3 prosent.

– Resultatet i privat sektor er normgivende, men hvis kommunal sektor skal løse sine utfordringer må den ha mer, mener Handal.

Lønnsveksten har vært relativt lav gjennom flere år, og arbeidstakersiden har vist samfunnsøkonomisk ansvarlighet gjennom moderasjon i tariffoppgjørene. Norsk økonomi er i bedring og det er rom for god reallønnsutvikling.

– Derfor krever vi reallønnsvekst for alle våre medlemmer, sier forhandlingslederen.

Vil ha partssamarbeid

Pensjonsreformen som Stortinget vedtok i 2009, fører til at arbeidstakerne må stå lenger i jobb. Derfor krever Unio kommune at det settes i gang et partssamarbeid om hvordan det skal legges til rette for at alle yrkesgrupper skal ha reell mulighet for et lengre yrkesliv.

For første gang kan arbeidstidsavtalen for barnehagen (Sentral forbundsvis særavtale 2201 – Barnehager, skolefritidsordninger, skole og familiebarnehager) tas med inn i hovedtariffoppgjøret. Det ble brudd i forhandlingene tidligere i år. Unio avventer behandlingen i en nemnd, og vil eventuelt komme tilbake med krav vedrørende arbeidstid i barnehage under forhandlingene.

Frist for partene til å bli enige i årets oppgjør er 30. april klokken 24:00.

Unio krever

• lønnsforhandlinger for ansatte med høyere utdanning i gruppe 2 basert på egen lønnsmasse og lønnsstatistikk
• generelt prosenttillegg
• andre sentrale tiltak som bidrar til å rekruttere, utvikle og beholde nødvendig og etterspurt kompetanse
• partsarbeid om hvordan det skal legges til rette for at alle yrkesgrupper skal ha reell mulighet for et lengre yrkesliv

Om Unio kommune

Unio kommune forhandler på vegne av 133 000 medlemmer.

Forbundsvise medlemstall per 1. januar 2018:

• Utdanningsforbundet 93.423
• Norsk Sykepleierforbund 32.392
• Forskerforbundet 387
• Norsk Fysioterapeutforbund 2184
• Det norske maskinistforbund 337
• Akademikerforbundet 1656
• Norsk Ergoterapeutforbund 1644
• Norsk Radiografforbund 23
• Presteforeningen 7
• Det norske Diakonforbund 17
• Bibliotekarforbundet 925

Forhandlingsleder for Unio kommune er Steffen Handal.