Forbruksbankene positive til forskrift

Finanstilsynets forslag til forskriftsregulering av forbrukslån ble oversendt til Finansdepartementet på fredag. På grunn av manglende etterlevelse av retningslinjene som ble innført i fjor etterspurte Finansdepartementet et forskriftsforslag for å danne et felles grunnlag for utlån. Forskriften baserer seg på de samme retningslinjene for forsvarlig utlånspraksis, med noen endringer.

Det som skiller en forskrift fra en retningslinje er at denne er fastsatt med hjemmel i loven. Brudd på retningslinjer kan ikke sanksjoneres på samme måte som en forskrift.

Fjerner konkurransevridning

Bankene er positive til forslaget, og særlig at det nå blir like spilleregler for utenlandske så vel som norske utlånere. Tidligere har de utenlandske långiverne kunnet omgå retningslinjene, men nå er disse likestilte med de norske.

– Det er fint å få omgjort retningslinjene til forskrift slik at alle må forholde seg likt til reguleringene. Dagens situasjon har vært konkurransevridende, sier banksjef i Instabank, Robert Berg, til Dinero.no.

Forbruksbanken Santander Consumer Bank sier seg enig i dette.

– Vi har flere ganger etterlyst at retningslinjene bør endres til forskrift, slik at tilsynet får sterkere sanksjonsmuligheter. Det er bra for å beskytte forbrukerne, og det vil gi konkurranse på like vilkår mellom bankene, sier kommunikasjonsdirektør Erlend Fuglum til Dinero.no.

Også Bank Norwegian og Monobank forteller til Dinero.no at de er fornøyde med at forskriften likestiller utlånerne, og at den strømlinjeformer utlånspraksisen i større grad enn dagens retningslinjer. 

– Forslaget er stort sett som forventet. Vi har tilpasset oss retningslinjene, men forslaget sånn det ligger vil nok kreve ytterligere tilpasninger, sier leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Bank Norwegian, Kai-Morten Terning, i en e-post til Dinero.no.

Ønsker bedre vilkår for refinansiering 

Før både retningslinjene kom på bordet og før forskriftsforslaget ble lagt fram, tilbød de fleste bankene forbrukslån med inntil 15 års nedbetalingstid. I forskriften framgår det at maksimal løpetid begrenses til inntil fem år, samtidig heter det seg at refinansieringslån ikke kan ha en nedbetalingstid som er «lengre enn gjenværende løpetid på det eksisterende lånet med lengst løpetid». Bank Norwegian er skeptiske til denne innstrammingen.

– Det vil medføre at personer som har et behov for å rydde opp i økonomien sin ved å refinansiere dyre lån til et lån med lavere rente og mindre gebyrer, ikke får den muligheten hvis de ikke klarer å håndtere de månedlige avdragene over fem år. Det tror jeg ikke har vært tilsynets intensjon og noe vi håper er noe som Finansdepartementet er villig til å endre på, skriver Terning i en e-post.

Vil ha mer fleksibilitet

Den bergenske forbruksbanken Monobank er også positive til at retningslinjene blir til forskrift, og mener forskriften bør følge i boliglånsforskriftens fotspor.

– Vi synes inntekt og gjeldsgrad bør beregnes på samme måte som i boliglånsforskriften, og vi ønsker at kunden skal ha mulighet til å velge en nedbetalingsplan der de selv bestemmer om lånet skal være et annuitetslån eller et serielån, sier banksjef Bent Gjendem til Dinero.no.

Samtidig ønsker han en fleksibilitetskvote som skal gjøre det enklere å gi et slingringsmonn på både tilbakebetalingstid og beregning av inntekt ved lånopptak.

– En fleksibilitetskvote vil gjøre det enklere for banken og bedre for forbrukervernet, sier Gjendem.