Den norske kirke

Folkekirken utfordres

Del

Konfirmasjon og gravferd har stabilt høye tall, men dåpstallene går nedover. Til tross for noen forskjeller mellom bispedømmene, peker mange kurver nedover i Den norske kirke på landsbasis.

Både vår og høst er konfirmasjonstid i Den norske kirke - og tallene er forholdsvis stabile. (Foto: Tommy Normann)
Både vår og høst er konfirmasjonstid i Den norske kirke - og tallene er forholdsvis stabile. (Foto: Tommy Normann)

Dette kommer frem i Den norske kirkes årsrapport for 2018, som bygger på rapportene fra samtlige 11 bispedømmeråd, Kirkerådet, Mellomkirkelig råd og Samisk kirkeråd.

I løpet av 2018 kom 26 711 barn til babysang, 532 5000 deltok på gudstjeneste, 7 050 giftet seg og 35 233 ble konfirmert. Kirken har 7 500 dyktige og engasjerte medarbeidere med ulik faglig bakgrunn. I tillegg er 100 000 frivillige med på å skape fellesskap for alle som ønsker å være med.

82 prosent av døpte 15-åringer konfirmerte seg og 87 prosent av alle døde ble begravet i kirken. Men med nedgangen i antall døpte og endringer i befolkningssammensetningen viser også disse tallene en svak nedgang år for år. Dette er den samme situasjonen som de fleste historiske kirkene i Europa står overfor, med utfordringer knyttet til sekularisering, migrasjon og religiøs-kulturell pluralisme.

- Som svært mange andre kirker i Europa, arbeider vi med å finne nye uttrykk for kirkens budskap i en ny tid. Vi utfordres til å tenke nytt om det å være folkekirke. Hvilke former for fellesskap møter folks behov, hvilke møteplasser skapes og hvordan kommuniserer vi som kirke i dagens samfunn, spør leder i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, og fortsetter:

- Vi utfordres til å prioritere ressursbruk. Vi har et godt utgangspunkt; 71 prosent av befolkningen er medlemmer, om lag to milliarder i årlige bevilgninger fra staten, cirka fire milliarder fra kommunene og et stort og organisert nettverk av folkevalgte, ansatte, frivillige og kirker over hele landet. Vi har altså store muligheter.

- Styringssamtalene og årsrapportene viser at det skjer mye godt arbeid landet over. Samtidig er det behov for å videreutvikle arbeids- og møteformer, med utgangspunkt i en kirke som selv styrer mål, strategier og ressurser i større grad enn tidligere, sier direktør i Kirkerådets sekretariat, Ingrid Vad Nilsen.

På bakgrunn av dette, var «Kirke 2030» tema i styringssamtalene i år: Hva skal karakterisere Den norske kirke om ti år og hvilke virkemidler finnes? Gjennom lignende samtaletema vil menigheter, råd og kirkemøtet bli invitert til å bidra til å utarbeide ny strategi og målsetting på Kirkemøtet i 2021 for de fire neste årene.

- Årets samtaler mellom bispedømmeråd og Kirkerådet har vist at samtidig som alle bispedømmer har mange av de samme utfordringene, er det likevel store forskjeller. I Sør-Hålogaland er det en stabilt høy oppslutning om folkekirken. I Stavanger er det mange menigheter med høyt aktivitetsnivå og mange impulser utenfra. Samtidig oppleves press fra andre kirker og menigheter som virker mer attraktive, ikke minst for familier. I Oslo er medlemsandelen nede i 52 prosent. Kirkens medlemmer fordeler seg svært ulikt i forskjellige deler av byen og en stadig større andel av befolkningen står uten tilknytning til et trossamfunn. Disse tre kontekstene gir ulike utfordringer med å være en relevant og åpen folkekirke for alle, avslutter Ingrid Vad Nilsen.

Kontakter

Bilder

Både vår og høst er konfirmasjonstid i Den norske kirke - og tallene er forholdsvis stabile. (Foto: Tommy Normann)
Både vår og høst er konfirmasjonstid i Den norske kirke - og tallene er forholdsvis stabile. (Foto: Tommy Normann)
Last ned bilde

Dokumenter

Om Den norske kirke

Den norske kirke
Kirkens hus - Rådhusgata 1-3
0151 Oslo

23 08 12 00https://kirken.no

Følg saker fra Den norske kirke

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Den norske kirke på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Den norske kirke