Folkefinansierte forbrukslån på fremmarsj i Norge

Skal man tro de ivrigste forkjemperne er det kun den spede begynnelsen. Det norske volumet utgjør for øyeblikket magre 10% av det svenske markedet ifølge Shifter.no. I Finland passerte folkefinansierte lån 1,35 milliarder kroner allerede i 2016. 

En ny forretningsmodell

Folkefinansiering baserer seg på at privatpersoner låner ut pengene sine til selskaper eller privatpersoner via en felles platform. I retur oppnår investoren en fast avkastning i form av renteinntekter på gjelden. Dette skiller seg fra dagens system hvor bankene låner ut penger direkte til kundene.

Utlånsvirksomheten skjer i all hovedsak på digitale plattformer. Der knyttes kreditorer sammen med privatpersoner og selskaper med behov for finansiering. Selve kredittvurderingen utføres av platformen.

Populær finansieringsmetode i utlandet

Folkefinansiering har blitt en populær metode for å hente inn kapital til oppstartsselskaper i andre land. Det internasjonale selskapet Kickstarter er et godt eksempel. Siden oppstarten i 2012 har de bidratt til å hente inn over 4 milliarder dollar i startkapital til ulike gründerprosjekter.

Formidling av lån fra private investorer er en annen variant. Denne låneformen kalles blant annet for Peer to Peer-lån og crowdlending. Lending Club er blant de som formidler forbrukslån fra private investorer til privatpersoner i det amerikanske markedet. Selskapet har i løpet av 8 år formidlet lån til en verdi av mer enn 41 milliarder dollar, eller det som utgjør nærmere 370 milliarder norske kroner.

Ulike satsningsområder

En rekke norske oppstartsselskaper har kastet seg inn i kampen om kundene. Gründerne har også valgt å gå etter ulike markedssegmenter. 

Et eksempel er crowdfunderen Kameo som spesialiserer seg på eiendomsprosjekter og utlån til mindre bedrifter. ABG Sundal Collier kjøpte seg opp i Kameo i 2019 og sitter nå som hovedaksjonær i selskapet.

Andre folkefinansierte platformer har valgt å sikte seg inn mot privatmarkedet ved å tilby forbrukslån og refinansiering av eksisterende gjeld. En av disse aktørene er selskapet Kredd som har vokst betydelig de siste årene. Hos Kredd kan låntakere søke om forbrukslån fra 1.000 til 350.000 kroner uten å stille sikkerhet for pengene.

Kredd oppgir på sin nettportal at den effektive renten på nye lån ligger et sted mellom 4.27% - 9.65%. Det er betydelig lavere enn vanlige forbrukslån, der majoriteten av bankene tilbyr renter som spenner mellom circa 6,5% - 35% (basert på en oversikt hos forbrukslån.no). 

Dragkamp mellom bransjen og Finanstilsynet

Finanstilsynet har i lang tid ytret ønske om å stramme inn på crowdfunding. På tampen av 2018 sendte tilsynet et forslag til norske regler for folkefinansiering til Finansdepartementet.

Her er noen av forslagene som ble fremmet.

• Private långivere skal ikke kunne låne ut mer enn 500.000 kroner.
• Foretakene som eier plattformene utlånsvirksomheten skjer på, må ha konsesjon for slik virksomhet fra Finanstilsynet.
• Foretakene skal ha ansvaret for å vurdere om långiverne har kunnskap og erfaring nok til å forstå risikoen knyttet til slik utlånsvirksomhet.
• Crowdfundere skal ikke ha anledning til å bidra ved overdragelse av kredittavtaler. Dermed vil private investorer selv være ansvarlig for å drive inn pengene.

Så langt er folkefinansiering først og fremst brukt til å skaffe kapital til oppstartsselskaper og forbrukslån til privatpersoner.

Finanstilsynet har i forslaget uttrykt et ønske om å forby folkefinansierte forbrukslån. Får tilsynet medhold for et slikt forbud vil Norge skille seg fra de fleste andre land. Peer to Peer-lån er tillatt i både EU og USA.

Tilsynet oppgir flere grunner til at det ønsker et forbud. Det sikter blant annet til at foretakene som driver utlånsplattformene må betraktes som låneformidlere. Ettersom låneformidlere ikke har frarådingsplikt på lik linje med bankene frykter tilsynet at det innvilges kreditt til personer som er betalingsudyktige.

Kan bremse utviklingen

Et forbud vil kunne sette kroken på døren for de selskapene som allerede tilbyr folkefinansierte forbrukslån på det norske markedet.

Hva som vil skje med disse selskapene, låntakerne og investorene som har lånt ut penger på plattformene hvis det skulle bli et forbud, er uvisst. Strengere reguleringer vil også øke kostnader knyttet til compliance, spesielt hvis crowdfundere underlegges kravet om konsesjonsplikt, på lik linje med bankene.

Ønsker tilgang til gjeldsregisteret

Norske banker fikk et nytt verktøy i 2019 gjennom innføringen av det nye gjeldsregisteret. De har nå en mer fullstendig oversikt over nordmenns gjeldsfordringer og hva låntakere skylder til ulike banker.

Folkefinansselskapene har ytret ønske om tilgang til registeret på lik linje med bankene. De har derimot ikke fått gehør for dette hos norske myndigheter. Barne og Familiedepartementet sendte nylig brev til bransjen hvor de avviser forespørselen.

Årsaken er at plattformene som tilbyr folkefinansiering ikke er å regne som tradisjonelle långivere, men heller et mellomledd mellom kreditor og låntaker. Det har ført til sterke reaksjoner fra bransjen som mener vedtaket er stikk i strid med Granavold erklæringen og Regjeringens uttalte ønske om å bedre tilrettelegge for folkefinansiering i Norge.