Følg drømmen når du kan

Hadde du en plan for dette året?

– Jeg visste at jeg ville ut i verden, og at jeg måtte jobbe for å finansiere reisen. Fire av mine nærmeste venner valgte Sørøst-Asia, mens Sør-Amerika sto øverst på min ønskeliste. Jeg tenkte også at jeg ville få en helt annen opplevelse og kanskje få mer ut av reisen hvis jeg dro alene. Jeg begynte å jobbe for Adecco i september, og i november bestilte jeg tur. 1. februar sto jeg klar på Gardermoen. Første destinasjon var Argentina, så fortsatte eventyret gjennom Peru, Chile, Bolivia og Costa Rica.

Hva husker du best fra reisen, og hvilke erfaringer tror du at du vil ha mest nytte av?

– Det å prate og bli kjent med nye mennesker, legge de typiske stereotypene på hylla; ikke tro at Norge er best. Å finne ut av ting selv, ta beslutninger og stole på at det går bra. Være åpen og fleksibel, takle uforutsette hendelser – som for eksempel flommen i Peru. Da ble det mye venting, for logistikken måtte endres totalt. Det å takle skuffelser og stress, ikke uroe seg for mye, men se det komiske i ting og huske å nyte øyeblikkene, det som skjer akkurat der og da.

Jeg ble matforgiftet første dagen i Argentina, og jeg tryna massivt i San Pedro de Atacama, det tørreste sted på jord. Da blir man plutselig veldig alene, på andre siden av jorden, helt på egne ben. Så ja, har nok blitt en god del mer selvstendig også, blitt vant til å takle vanskelige, fortvilte situasjoner. Men det har vært så mange gode erfaringer også, herlige minner, som jeg har med meg hver dag, som har preget meg. Ørkenen i Chile. Death Road og saltslettene i Bolivia. Kontakt med innfødte og Machu Picchu i Peru. Opplevelser jeg vil ha med meg for resten av livet. Som jeg er så innmari takknemlig for. Jeg ble også veldig inspirert av kulturen og menneskene jeg møtte underveis, den store kontrasten til det livet jeg har i Norge. Nå er jeg helt avslappet med engelsken, og spanskkunnskapene er blitt langt bedre. En utrolig inspirerende og givende reise som har gitt motivasjon til å leve, nyte og drømme om nye eventyr.

Har du noen tips til andre som drømmer om en slik tur?

– Ikke tenk for mye på hva andre mener du bør gjøre. Hør på magen. Natur, byliv, strand, kultur, språk. Sammen eller alene. Gjør det som føles riktig for deg, det du egentlig vil. Litt som med studier, egentlig. Jeg tror også at god research er viktig. Planlegg gjerne noen faste holdepunkter, og la noe stå åpent slik at du kan ta ting på sparket. Det gir en herlig følelse av frihet som jeg sjelden har følt på her hjemme. Å være helt alene, helt uavhengig av andre, helt fri. Deler av reisen gikk sammen med andre back-packere, resten av tiden var jeg på egenhånd. Jeg var unormalt spent og urolig i dagene før avreise, men jeg er så glad for at jeg hoppet i det!

Nå er du tilbake i barnehagen, hva er det beste med jobben?

– Gleden når jeg får barna til å le, og når jeg opplever at de er trygge og kommer til meg med spørsmål, klemmer eller tårer.

Er det noe du synes kan være vanskelig?

– Jeg kan bli usikker på om jeg håndterer situasjoner riktig. Barn har så mye godt i seg, men av og til kan de jo være svært utfordrende. Jeg føler at jeg svikter dem når jeg ikke når frem. Likevel, jeg lærer så mye om barn, og jeg føler meg langt tryggere i jobben nå enn da jeg begynte.

Hva er planen videre?

– Nå jobber jeg i barnehagen frem til sommerferien i juli, så tror jeg det blir studier i Bergen til høsten.

Vi ønsker Pia lykke til med studiene!