Flere betaler lavere pris i barnehagen

Mer enn 33 000 barn fikk i 2016 innvilget redusert foreldrebetaling i barnehagen på grunn av lav inntekt i husholdningen. Det var en økning på hele 8000 barn sammenlignet med året før. Over 18 000 barn fikk 20 timers gratis kjernetid i barnehagen av samme grunn, også det en økning på 8000 siden 2015.

Populær ordning

En ny forskningsrapport fra Institutt for samfunnsforskning viser at både kommunene og foreldrene i målgruppen er positive til moderasjonsordningene med redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid. Ordningen innebærer at foreldre skal ikke betale mer enn 6 prosent av inntekten for en barnehageplass. Det betyr at alle husholdninger som tjener mindre enn 533 500 kroner til sammen får redusert foreldrebetaling. Reduksjonen i foreldrebetaling blir større jo lavere inntekten er. Husholdninger som tjener under 450 000 kroner i året får også gratis kjernetid (beløpet øker til 533 500 kroner den 1. august).

– Økningen i bruken av moderasjonsordningen viser at dette er et populært tiltak. Kommunene sier at ordningen både er en målrettet støtte til familier med lav inntekt og et godt verktøy for å øke bruken av barnehage, sier ISF-forsker Håkon Solbu Trætteberg, som har skrevet rapporten sammen med kollega Hilde Lidén. 

Antallet barn i barnehage øker

Trætteberg understreker at det er flere som ikke benytter seg av moderasjonsordningen selv om de har krav på det. Denne gruppen inkluderer både noen som betaler full pris i barnehagen fordi de ikke kjenner til ordningen, og foreldre som ikke ønsker å ha barnet sitt i barnehage.

Andelen barn mellom ett og fem år som går i barnehage har økt fra rundt 60 prosent i 2000 til rundt 90 prosent i 2016. Bruken av barnehage varierer imidlertid blant ulike grupper, særlig blant de yngste barna. 87 prosent av 1–2-åringer som har foreldre med høyere utdannelse går i barnehage, mens det tilsvarende tallet for foreldre med kun grunnskole er 56 prosent. Blant 3–5-åringer går langt over 90 prosent av barna fra begge gruppene i barnehage.

Krevende å nå alle

Det er en utfordring for kommunene å nå ut til alle i målgruppa med informasjon om moderasjonsordningen, viser rapporten. Forskerne har identifisert flere tiltak som kan øke bruken av ordningen ytterligere.

– Nå må familiene levere en søknad for å få bruke ordningen. Bruken kan øke hvis man innvilger moderasjonen uten søknad, sier Trætteberg.

Rapportforfatterne anbefaler også at kommunene bør involvere andre aktører som Nav, helsestasjon og barnevern for å nå ut med informasjon om ordningen. I tillegg påpeker de at det kan spare kommunene for mye arbeid dersom det utvikles et nasjonalt informasjonsmateriell på flere språk om moderasjonsordningen.

– Samtidig er det slik at en del foreldre vil velge å utsette bruk av barnehage. Det kan være fornuftig å prioritere tiltak som åpen barnehage og språksti som et alternativ for disse familiene, sier Håkon Trætteberg.

Klikk her for å se hovedfunn fra forskningsrapporten. 

Klikk her for å lese hele forskningsrapporten Evaluering av moderasjonsordningene for barnehagen.