Fiskebonuser fungerer
Myndighetene vil ha mer fersk torsk utenfor den intensive vintersesongen. Det vil gi en mer forutsigbar situasjon for fiskeindustrien, og jevnere tilgang på fersk fisk til markedet. For å få til dette, er to ulike ordninger igangsatt for å motivere fiskere til å endre torskefisket; ferskfiskordningen og levendefangstbonus. Begge ordningene lokker med ekstra kvoter for å endre fiskernes adferd.
Nå har Nofima-forskere på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet undersøkt en rekke aspekter ved disse ordningene, og konkluderer med at de i hovedsak fungerer slik som myndighetene ønsket.
Forskerne har studert endringer i fangstmønster, gjennomgått kritiske medieoppslag, og intervjuet både fiskeriforvaltere, fiskere og fiskeforedlere, for å finne ut hvordan ordningene fungerer.
Ferskfiskordningen
Ordningen ble innført i 2013, og går ut på at fartøy som leverer fersk torsk utenfor hovedsesongen, får fiske mer torsk enn de har kvote til. Derfor er det satt av en særskilt del av den kystflåtens torskekvote til denne ordningen.
I tillegg er det en målsetting om å få den minste flåten til å fiske mer av sine tildelte sei- og hysekvoter, samtidig som de leverer fersk torsk også om sommeren og høsten.
Ordningen er forbeholdt fartøy som leverer fersk fisk. Et fartøy som kun har landet torsk i løpet av uka, kan bokføre fangsten delvis på egen kvote, og delvis på et variabelt kvotetillegg på ferskfiskordningen.
– Alle våre informanter er enige om at ferskfiskordningen er den beste ordningen vi har hatt for å jevne ut leveransene av fersk fisk. I tillegg er ordningen gunstig for å hindre fiskekriminalitet, sier forsker John R. Isaksen.
Årsakene er blant annet at ordningen gjør det mindre fristende å underrapporterte fangst eller å kaste uønsket fangst over bord.
Det er særlig Finnmark som nyter godt av ferskfiskordningen. Når hovedsesongen er over, trekker torsken nordover til kysten av Finnmark, hvor filetindustrien får større tilgang på fersk fisk. Lofoten og Vesterålen får mindre del av dette, ettersom det er mindre torsk her utenfor sesongen.
– At linefiskere kommer godt ut av ordningen er oppmuntrende for kvaliteten, sier Isaksen.
Line er et gunstig fiskeredskap for å få optimal kvalitet på fisken.
Rapporten viser at noen fartøy nyter svært godt av ordningen, mens de fleste fartøyene som «avgir» kvoter ikke deltar i fiske som gir dem bonus.
Levendefiskbonusen
En annen mulighet for å få mer fersk torsk utenfor hovedsesongen, er å lagre fiskefangsten i merder og selge den på et senere tidspunkt. Dette er en ny måte å fiske på, som krever ny kunnskap og utvikling. For å stimulere til dette, har myndighetene laget en ordning kalt levendefiskbonus.
De som oppbevarer fangsten i merd mer enn en uke, får bokføre mindre fangst på sin fiskekvote enn den reelle mengden fisk de leverer.
Da ordningen ble innført i 2008, var denne reduksjonen på 20 %, mens den siden 2013 har vært på 50 %. Ordningen er ment å være midlertidig, for å hjelpe næringen i gang. Tallene viser at det fungerer. Flere lagrer torskefangsten levende, og mengden levendelagret fisk har også økt kraftig.
I 2017 er det avsatt 4 000 tonn fra totalkvoten for torsk til ordningen.
– Torsken lagres levende om lag tre måneder i gjennomsnitt. I tillegg foregår fisket for levendelagring om lag en måned senere enn det tradisjonelle fisket. Dette gjør at vi får mer fersk torsk, særlig om sommeren. Men effekten resten av året er liten, og de aller fleste aktørene har valgt å lagre fisken i relativt kort tid, sier forsker Øystein Hermansen.
Insentivordningen har så langt ikke gitt god kunnskap om lagring over lengre tid.
Forslag til justeringer
De som velger å lagre fisk levende, mener at ordningen bør vare tre til fem år til før man har tilstrekkelig kunnskap til at praksisen kan fortsette uten levendelagringsbonus. Siden bonusordningen er ment å være midlertidig, er det en viss usikkerhet blant de som lagrer fisken om hvor mye de skal satse på denne måten å oppbevare fangsten.
I evalueringsrapporten foreslår forskerne en rekke justeringer for å forbedre ordningene.
– Ferskfiskordningen bør tidligst starte i begynnelsen av mai. Det kan også være relevant å håndheve kvalitetsforskriften bedre, slik at vi unngår store leveranser av dårlig kvalitet, mener Isaksen.
– Det har vært fisket en del arter som fiskeindustrien ikke kan bruke, for å få levert torsk over ferskfiskordningen. Dette kan motvirkes ved å kreve at artene som gir grunnlag for kvotetillegg av torsk, må være fisk som går til menneskemat, sier han.
For å hindre fiskerikriminalitet, kan myndighetene vurdere strengere krav til dokumentasjon, og bruke sanksjonsmuligheter, for eksempel utelukke aktører fra levendefiskordningen hvis regelbrudd avdekkes. Dokumentasjon og deling av informasjon om forholdene under fangst og overlevelse i ulike stadier vil også kunne øke læringseffekten for andre aktører.
Forskerne mener også det kan være fornuftig å finne et system som også tilgodeser lageranleggene. De etterlyser også bedre informasjon om regelverk, strengere rapporteringskrav, differensierte bonussatser og bedre beregninger av mengde fisk.
En viktig årsak til at få anlegg har valgt langtidslagring av fisken er kravene som stilles for både tillatelse og lokalitet til slik virksomhet. Både avstandskrav til annen oppdrettsvirksomhet og kravene om risikovurderinger knyttet til smitte har vist seg vanskelige å oppfylle. Forskerne anbefaler at myndighetene gjennomgår regelverket for å se om risikovurderingene er rimelige.
Gir ordningene større verdiskaping?
Den overordnede målsettingen med ordningene er å bidra til økt samlet verdiskaping i sjømatnæringen. I rapporten redegjør forskerne for økonomiske fordeler og ulemper ved ordningene.
Fiskerne har økte fangstkostnader ved å fiske utenfor hovedsesongen, mens foredlingsindustrien tjener på å få jevnere tilgang på fersk torsk, og andre fiskeslag, hele året. Og det fins mange eksempler på kystsamfunn – særlig i Finnmark – der både fiskere og fiskeindustri nyter godt av ferskfiskordningen.
Også «levendefiskerne» har større fangstkostnader på dette fisket enn tradisjonelt fiske, og det koster å holde fisken lagret. Men samtidig blir salgsprisen høyere og fisken kan brukes til flere produkter.
– Vi ser både positive og negative effekter av ordningene, men har ikke godt nok grunnlag til å trekke noen endelig konklusjon om nettoeffekten av dem, når det gjelder verdiskaping, sier forsker John R. Isaksen.
Likevel er tilbakemeldingene fra næringsaktørene tydelige – de ønsker at ordningene fortsetter, gjerne i en forbedret utgave.
Nøkkelord
Kontakter
John Roald IsaksenForsker
Jeg er forsker på Nofimas avdeling for Næringsøkonomi og har vært det siden 1998. Jeg er bøfjerding, og sågar utdannet, med: En doktorgrad i samfunnsvitenskap (økonomi/strategi), hovedfag i sosialøkonomi fra NFH, licenziatgrad i internasjonal økonomi fra Mannheim (Ty.), bedriftsøkonomi fra HSR (Stavanger) og høgskolekandidat i kommunal planlegging fra MRDH i Volda.
Jeg arbeider med næringsøkonomiske problemstillinger i verdikjeden for fisk – fra fangst til konsument – ofte i form av evalueringer av regulatoriske grep i næringa. Av tidligere arbeidsfelt kan nevnes vertikal integrasjon, miljøavgifter for flåten og høstingsstrategier.
Øystein HermansenForsker
Jeg er ansatt som forsker ved Nofima . Mitt interessefelt og arbeid spenner over en rekke områder. Adferdsmønstre i fiskeriene og hvordan ulike virkemidler fra myndighetene virker står sentralt. Dette gjelder både fangst- og landingsmønster, men også valg av kvoteporteføljer. I vurdering av adferd står bedriftsøkonomiske analyser sentralt, mens virkemiddelvurderinger i tillegg hviler tungt på samfunnsøkonomi. Et annet viktig interessefelt er fangstbasert havbruk, og da spesielt økonomien i dette og implikasjonene for tilbudet av fersk fisk. Jeg er fiskerikandidat fra Norges fiskerihøgskole med spesialisering innen økonomi og akvakultur.
Bilder
Lenker
Om Nofima
Nofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.
Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.
Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.
Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 390 ansatte
Følg pressemeldinger fra Nofima
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Nofima
Solbærtoddy – perfekt til påsketuren28.3.2024 07:00:00 CET | Pressemelding
En varm kopp solbærtoddy gjør godt, uansett om du tilbringer påsken med skiturer i fjellheimen, fotturer i byen, skogen eller langs kysten. Det er det flere grunner til.
Nå skal også torskens sæd bli til godsaker6.3.2024 08:05:16 CET | Pressemelding
Kan spermien til torsken brukes til noe annet enn å lage nye «torskebabyer»? Å jada! Den kan ved hjelp av moderne utvinningsmetoder bli til nye, verdifulle produkter som olje og proteinpulver – som igjen kan bli til både mat og skjønnhetsprodukter.
Fungerer ferskfiskordningen?6.2.2024 07:00:00 CET | Pressemelding
Fungerer ordningen med kvotebonus for å strekke torskesesongen lenger ut over året? Nofima har på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet evaluert ferskfiskordningen ut fra vurderinger om økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft.
Oppdrett for å redde havbunnen10.1.2024 07:00:00 CET | Pressemelding
Oppdrett av kråkeboller kan redde tareskogen, samtidig som det kan skape produkter av høy verdi i Norge.
Hvordan maten behandles påvirker holdbarhetsdatoen9.1.2024 07:00:00 CET | Pressemelding
Lettbedervet mat er merket med siste forbruksdato, og holdbarheten kan bli kortere hvis maten ikke blir produsent og oppbevart korrekt. Nå skal forskere utvikle dynamisk holdbarhetsmerking som tar hensyn til alt som kan påvirke. Du kan dermed være helt trygg på at holdbarhetsdatoen er korrekt.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom