Dinero

Finanstilsynet stimulerer til forskjellsbehandling

Del

Finanstilsynet foreslår nye retningslinjer som vil påvirke hvordan banker låner ut usikret kreditt. Forslaget vil frata flere samfunnsgrupper muligheten til å skaffe seg et kredittkort.

Kreditering: Dinero.no
Kreditering: Dinero.no

Finanstilsynet skiller ikke mellom vanlige forbrukslån og kredittkort i sitt seneste forslag til retningslinjer for finansforetaks behandling av forbrukslån. Med formål å bremse gjeldsveksten, ønsker tilsynet at finansforetakene skal dokumentere sine kredittvurderinger, og stiller samtidig krav til kundens betjeningsevne, hvor lang nedbetaling et lån kan ha og hvor mye som kan lånes satt opp mot den enkeltes bruttoinntekt. 

Kredittkort brukes i større grad som et rent betalingsinstrument enn som et lån. At det sidestilles med forbrukslån i Finanstilsynets utkast, gjør kravet om gjeldsgrad særlig usosialt. Forslaget legger til rette for at man ikke kan låne mer enn fem ganger inntekt, usikret kreditt inkludert. 

Forslaget om gjeldsgrad er ikke problematisk i seg selv. Problemet er at Finanstilsynet setter likhetstegn mellom kredittkort og gjeld. Dette hindrer mennesker uten alminnelig inntekt å skaffe seg et kredittkort på grunn av at de på papiret ikke har tilstrekkelig brutto årsinntekt, eller at de allerede har høy gjeldsgrad – til tross for at de ikke har som formål å bruke kredittkortet som et lån.

Dette påvirker blant annet studenter, hjemmeværende, formuende uten inntekt og pensjonister. Disse mister forbrukervernet et kredittkort gir, lovfestet i finansavtaleloven. 

Personer i etableringsfasen som har kjøpt sin første bolig, har mest sannsynlig brukt sin øvre tilgjengelige gjeldsgrad på boliglån. Med nye retningslinjer vil ikke disse ha mulighet til å skaffe seg et kredittkort. En pensjonist som har tatt opp lån i egen bolig eller studenter uten alminnelig inntekt kan oppleve det samme. Derfor bør ikke en kredittkortramme i seg selv betegnes som gjeld.

Forbrukslån og kredittkort er to forskjellige produkter 

Nordmenn har 90 milliarder i usikret gjeld (i tillegg til 3000 milliarder i boliggjeld), hvorpå rene forbrukslån utgjør 45 prosent av forbruksgjelden. De øvrige 55 prosentene, snaut 50 milliarder, er det kredittkort som står for, ifølge Finansmarkedsmeldingen 2016–2017.

Statistikken krever mer nyansering, særlig om den skal stå til grunne for nye retningslinjer. Bruker du et kredittkort låner du formelt sett penger, men det tar gjerne inntil 45 dager eller mer før renten løper på det du har brukt.

En stor andel kredittkortkunder i Norge betaler tilbake hele beløpet de har brukt ved forfall. Kun én fjerdedel pådrar seg gjeld, og mye tilsier at denne betales ned i løpet av kort tid.

Økende bruk av kredittkort som betalingsmiddel skyldes ikke nødvendigvis kun en higen etter kreditt, ei heller at stadig flere lever over evne. Ifølge Norges Banks rapport Finansiell Infrastruktur, skyldes det også at stadig flere bruker kredittkort til netthandel, kjøp i fysiske butikker og som betalingskort i utlandet – nettopp på grunn av kortets utstrakte sikkerhet gjennom finansavtaleloven, for å nevne noe.

Et kredittkort fungerer for mange som et gratis lån med mange fordeler, og er først og fremst et betalingsinstrument. Tar du derimot opp et forbrukslån, løper rentene fra dag en.

Retningslinjer fører til forskjellsbehandling

Finanstilsynet frarøver kredittkortet sin status som et nyttig betalingsinstrument og sidestiller to vidt forskjellige produkter i sitt utkast.

Konsekvensen av en slik regulering er at mange personer ikke får mulighet til å skaffe seg et kredittkort. Disse går dermed glipp av et betalingskort som gir lovfestede rettigheter, og gjerne inkluderte forsikringer, bonuser og rabatter. 

Tilsynet skriver selv at de «[…] har vurdert om retningslinjene bør inneholde andre krav for behandlingen av søknader om kredittkort med lav kredittrammer (sic), men har lagt vekt på å unngå for stor detaljutforming i retningslinjer av denne typen», noe som i seg selv underbygger at forslaget er lite gjennomtenkt og problematisk å praktisere.

Konsekvensen av et slikt utkast er at det å eie et kredittkort blir et privilegium som kun er i favør enkelte samfunnslag. Det legger til rette for forskjellsbehandling, og slik som det er nå, framstår forslaget som slett håndverk. Da er det godt dette kun er et utkast til retningslinjer og ikke endelige forskrifter. I mellomtiden kan vi bare håpe at Finanstilsynet konsekvensutreder ytterligere.

Anders Fagereng
Daglig leder, Dinero.no

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Kreditering: Dinero.no
Kreditering: Dinero.no
Last ned bilde

Lenker

Om Dinero

Dinero
Dinero
Erling Skjalgssons Gate 19 b
0267 Oslo

23 90 52 52https://www.dinero.no

Forbrukerportalen Dinero™ tilbyr tester og dyptgående artikler innen privatøkonomi. Vårt hovedfokus er betalingskort, kredittkort, forbrukslån og forsikring. Dinero eies av Fagweb AS

Følg saker fra Dinero

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Dinero på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Dinero

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom