Ferdigheter og helse viktig for sysselsetting

Generell god helse og gode ferdigheter innen særlig lese- og tallforståelse betyr mye for sannsynligheten for å være i jobb i Norge i dag. Dette viser en ny undersøkelse som forskere fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) publiserer i dag. Her kommer det blant annet frem at forskjellen i sysselsettingssannsynlighet mellom personer med svake og sterke numeriske ferdigheter, er hele 32 prosentpoeng. Den samme forskjellen mellom personer med dårlig helse og med utmerket helse er 37 prosentpoeng. Dårligst ut kommer personer med både dårlig helse og svake ferdigheter.

ISF-rapporten avdekker at helse og ferdigheter er viktig både for å beholde jobben for de som har en, og for å komme seg i jobb for de som i utgangspunktet er utenfor arbeidslivet. Ferdigheter ser ut til å bety mer for de med dårlig enn for de med god helse. Dette betyr at samfunnet kan ha god gevinst av å tilby trening og opplæring nettopp til personer med svak helse. Alt tyder på at både helse- og kompetansefremmende tiltak for å få personer i arbeid, kan være effektive.

Sysselsettingen blant norske kvinner er høy sammenlignet med andre land. Det er ekstra interessant å se at det gjelder også når man sammenligner kvinner med svake ferdigheter, med lavere utdanning eller kvinner med dårlig helse. Det er altså mer enn gode kvalifikasjoner og god helse som gir høy sysselsettingsrate blant norske kvinner. Resultatene for menn er tilsvarende – imidlertid har menn med dårlig helse mer gjennomsnittlige sysselsettingsrater enn menn med god helse.

Om man ser på den relative betydningen av helse og ferdigheter, kan resultatene fra undersøkelsen vise at helse er viktigere enn ferdigheter.

ISF-rapporten 2016:11 «Sammenhengen mellom ferdigheter og arbeidsmarkedssituasjon for utsatte grupper» kan lastes ned her

For mer informasjon, kontakt gjerne Institutt for samfunnsforskning ved:

• Forskningsleder Pål Schøne (986 22125)
• Kommunikasjonsansvarlig Kari Brun Ågotnes (982 36999)

FAKTABOKS
Denne ISF-rapporten er basert på PIAAC-undersøkelsen. De måler ferdigheter blant voksne, litt på samme måten som PISA måler ferdigheter blant 15-åringer. Selv om vi bare gjør det gjennomsnittlig godt på PISA, kommer Norge godt ut, sammen med de andre nordiske landene, når det gjelder andelen voksne med gode numeriske ferdigheter. Det samme gjelder ferdigheter i lesing og skriving. Dette henger blant annet sammen med den videre utdanningen. ISFs resultater viser at utdanning utover grunnskole betyr mye for PIAAC-resultatene, også når vi sammenligner folk som kommer ut med samme grunnskolepoeng som 15–16-åringer.