Færre barn blir tatt med tilbake til voldsutøver

Andelen beboere med barn som drar tilbake til voldsutøver etter et opphold på krisesenter, har gått jevnt nedover over tid. 17 prosent av oppholdene for samboende/gifte som hadde med barn, endte med at beboeren dro tilbake til voldsutøver. I 2008 var tilsvarende andel 28 prosent.

  - Dette er gledelig utvikling, sier Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Nedgangen tyder på at krisesentrenes lykkes med å hjelpe brukerne til å se andre muligheter enn å dra tilbake. Det handler om hjelpen som gis på sentrene og om å involvere andre deler av tjenesteapparatet. - Dette understøttes av resultatene fra en nylig gjennomført evaluering, som beskriver en positiv utvikling etter at krisesentertilbudet ble lovfestet i 2010.

Krisesentrene melder oftere sin bekymring for barn til barneverntjenesten. Det ble sendt bekymringsmelding for omtrent en tredel av barna (34 prosent) i 2014. Barnevernet allerede var involvert for over halvparten (55 prosent). Andelen beboere som fikk hjelp til å komme i kontakt med barnevernet under oppholdet, økte fra 21 prosent i 2013 til 27 prosent i 2014. Kommunenes rapportering (i KOSTRA) viser også over tid et økende antall undersøkelser i barneverntjenesten basert på meldinger fra krisesentrene.

Krisesenterloven pålegger en opplysningsplikt til barnevernet når barn blir tatt med tilbake til voldsutøver etter oppholdet. Statistikken for 2013 indikerte at denne plikten ikke var overholdt for 82 barn. Tallene fra 2014 indikerer at dette gjaldt 13 barn.

- Tiltakene knyttet til vår bekymring for dette ser ut til å ha effekt, sier Mari Trommald. Plikten til å melde fra til barnevernet ble framhevet ved lanseringen av statistikken i fjor, på kompetansehevingstiltakene for ansatte i krisesentertilbudene og er drøftet grundig i en veileder til krisesenterloven som direktoratet nylig lanserte.

Stabilitet i antall krisesentre og brukere

Statistikken viser ellers et bilde preget av stabilitet. Det var 45 krisesentre for kvinner i drift (46 i 2013).[1] Krisesentrene hadde 1907 voksne beboere, 1507 barn, 2373 dagbrukere og 9152 dagsbesøk.[2] Det var 136 mannlige beboere og 225 mannlige dagbrukere i 2014 (henholdsvis 111 og 247 i 2013). Det var også relativt små endringer når det gjelder sentrenes sikkerhetstiltak og hvilken oppfølging brukerne får tilbud om, både når det gjelder voksne og barn. 

 - Krisesentrene er fortsatt et viktig tilbud for voldsutsatte som trenger et trygt sted å være i en akutt krise, sier Mari Trommald, og legger til: å styrke kvaliteten tilbudet, særlig når det gjelder tilbudet til barn, er derfor høyt prioritert.

[1] I tillegg var det ett krisesenter kun for menn, mens de andre tilbudene for menn ble drevet i regi av tilbudene for kvinner.

[2] Tilsvarende tall for 2013 var: 2028 voksne beboere, 1746 barn, 2302 dagbrukere og 9490 dagsbesøk.