Ett år etter masseflukten av rohingyaer fra Myanmar er det ingen løsning i sikte

Nå bor nærmere én million rohingyaer i flyktningeleirer i eller rundt Cox's Bazar i Bangladesh. Dette er den største konsentrasjonen av flyktninger i verden, og de er helt avhengige av humanitær hjelp fra organisasjoner som Verdens matvareprogram (WFP), regjeringen og befolkningen i Bangladesh for å overleve.

Rohingya-minoriteten har bodd i Rakhine provinsen i Myanmar i lange tider, men har aldri fått statsborgerskap. Mange av flyktningene har fortalt om ekstrem voldsbruk fra militære styrker og deres sivile allierte. Etter at separatister fra rohingya-minoriteten slo tilbake mot Myanmars militære som har hatt et tett nærvær i området har 706.000 rohingyaer flyktet. De forteller om grusomheter som drap, voldtekter og nedbrenning av flere hundre landsbyer.

De sluttet seg til medlemmer av sitt samfunn som allerede hadde flyktet fra forfølgelse i tidligere år. Flyktningeleiren i Kutupalong er den største i verden. Området som allerede er svært sårbart har blitt ytterligere ødelagt av avskoging. Dette truer også økosystem langs kysten.

Les også: FN-sambandets landprofil for Myanmar

Et enormt behov for humanitær hjelp til Cox's Bazar

Hele 80 prosent av flyktningene i Bangladesh er kvinner og barn. Fødselsratene er høye og barneekteskap er vanlig. Å gifte bort unge døtre er ofte sett på som en måte å avverge vold og seksuelle overgrep i tillegg til å sikre at de ikke sulter.

1,3 millioner mennesker er avhengig av en eller annen form for humanitær hjelp. Det er nå flere flyktninger enn lokalbefolkning i Cox's Bazar, noe som legger et enormt press på de allerede begrensede ressursene. Dette var tidligere en region med lange strender og skoger med elefanter, men nå har turismen dødd ut.

Verdens matvareprogram (WFP) gir mat og kuponger til 866.000 flyktninger. Dette holder de økonomiske markedene i gang og gir flyktningene muligheten til å velge hva de vil spise. Men organisasjonen trenger fortsatt 110 millioner USD for å sikre at alle de 800.000 flyktningene får nok mat fram til januar.

En generasjon vokser opp i frykt - og uten utdanning

UNICEF har varslet at flyktningkrisen i Bangladesh kan skape en «tapt generasjon» av barn som mangler de nødvendige livsferdighetene for å klare seg i fremtiden. Tilgang på bedre muligheter for utdanning er spesielt viktig, og noen barn har sagt at tilgang på utdanning nesten er viktigere enn mat, ifølge Simon Ingram, kommunikasjonsrådgiver i UNICEF.

̶  Du vet, de begynner å tenke på hva slags framtid de egentlig har og dette gir grobunn for mer angst og frykt, sier han.

Forholdene for de som har flyktet fra Myanmar er betydelig forbedret både når det gjelder å forhindre sykdom og smitte, bedre tilgang på vann og bedre innkvartering. Til tross for dette advarer UNICEF om framtidsutsiktene for barna i Cox's Bazar.

̶  Om vi ikke investerer i utdanning nå risikerer vi å få en tapt generasjon av rohingya-barn, sier UNICEFs representant i Bangladesh, Edouard Beigbeder i en uttalelse.

Rundt 1.200 utdanningssentre var i drift inne i Cox's Bazar for 140.000 barn i juli i år. Behovet for utdanning er stort. Men det er få muligheter for ungdom over 14 år, og ikke noe felles pensum. Dette er et problem UNICEF ønsker å løse, ved å jobbe for bedre kvalitet i utdanningen som fokuserer på lese- og skriveferdigheter, språk, og tallforståelse i tillegg til «essensielle livsferdigheter».

̶  Det handler om å forsikre seg mot håpløshet, desperasjon og en tapt generasjon av barn. Dette er noe vi virkelig må unngå for en hver pris, sier Ingram.

I en offisiell avtale mellom FN og regjeringene i Bangladesh og Myanmar datert juni 2018 ble det bestemt at partene skal anstrenge seg for å legge til rette for at rohingya-flyktningene frivillig, trygt og kan reise tilbake til sine samfunn med verdighet.

Hittil har ingen trygt kunne reise hjem til sine samfunn, sa Ingram på en pressekonferanse i Genève.

Denne artikkelen ble først publisert på UNRICs nettsider, 23. august

Hvis du vil se dette innholdet fra www.youtube.com, gi ditt samtykke øverst på denne siden.

Denne artikkelen ble først publisert på UNRICs nettsider, 23. august