Ensomheten tar ikke ferie

 Overlege Ildri Kjølseth har forsket på temaet eldre og selvmord og peker på at antall selvmord blant eldre over 65 år de siste årene har ligget på mellom 75 og 100 i året, og vi vet, med stor grad av sikkerhet, at det er fire ganger så mangesom prøver å ta sitt eget liv i denne aldersgruppen. Det betyr at 400-500 personer over 65 år hvert år gjør et forsøk, påpeker Kjølsethi i Sykepleien (2016). Menn over 85 år er i flertall i den gruppen som ligger høyest på selvmordsstatistikken. Det er derfor viktig å ta signaler om selvmordstanker hos eldre på alvor. -For når eldre først gjør selvmordsforsøk, er det gjerne alvorlig ment. (Kjølseth i «Sinnetshelse.no»). 

Hvordan kan vi fange opp signalene?
Ofte handler det om å lytte seg inn på det som er bakenfor ordene og vite at livssituasjonen for eldre som tar sitt eget liv, har noen fellestrekk. Kjølseth har i sin forskning pekt på at mange er viljesterke, egenrådige og handlekraftige personer. De har hatt kontroll på livet sitt selv, men funksjonstap har tatt fra dem selvbestemmelse og handlingsrom. De føler de har mistet seg selv. Det er vanskelig å be om hjelp. De har vært vant til å klare seg selv. Den sosiale statusen er forringet. Venner er gått bort og barna har mindre tid til kontakt. Ensomheten og tomhetsfølelsen tar overhånd og noen tenker at livet er over.

Hva kan du og jeg gjøre for å holde livsmotet oppe og hindre ensomhet?
Vi vet en del om hva som skal til. De aller viktigste personene som kan gjøre noe er de pårørende eller andre nærstående personer.

En ide kan være å overføre kunnskapen fra prosjekt «Gjemt, men ikke glemt». Prosjektet ble gjennomført på et sykehjem i Oslo. («Spredning av nettverksarbeid på sykehjem». Rapport Extrastiftelsen nr. 1130, 2016). Helse- og kulturarbeidere på sykehjemmet hadde over tid notert seg at det dukket opp mange menneskersom de aldri hadde sett før i begravelsen til avdøde pasienter. Hvor hadde de vært disse årene? Deretter startet de prosjektet «reetablering av gammelt nettverk». De snakket med beboeren og de pårørende om hvilket liv beboeren har levd og tegnet nettverket. De kontaktet tidligere jobbkammerater, naboer, gamle venner fra foreningslivet osv. Deler av det gamle nettverket ble mobilisert. De samarbeidet om å lage noen forutsigbare planer for jevnlige besøk og aktivitet. Hverdagen ble med ett mer innholdsrik. Det betydde mye for mange eldre som sto i fare for å bli passiv og isolert.  

Tar du utfordringen i sommer?
Denne offensive reetableringen av et nettverk, kan pårørende gjøre selv, uten medvirkning fra en institusjon. Pårørende kan kanskje føle en viss forlegenhet ved å henvende seg på vegne av en mor, far, onkel eller tante, men det enkleste er jo ofte det beste. Folk som fra før av har en relasjon til den gamle, er dem som er nærmest til å bry seg. Utfordre dem. Mot deg opp og gjør et forsøk. Inviter noen av dem som har vært del av livet til den gamle, på banen. Det skal ikke mye til.

Kirkens SOS mottar årlig 200.000 henvendelser på telefon og internett. Vi prater med eldre mennesker gjennom hele ferietiden, på dagtid og midt på natten fordi vi er en døgnåpen tjeneste for alle som trenger noen å prate med. Vi vet en del om hvordan hverdagen kan være. For noen er en samtale med et anonymt medmenneske på telefon det som lyser opp dagen. Hvor mye mer vil ikke avtalte samtaler, besøk eller opplevelsersammen med noen som bryr seg lyse opp hverdagen. Den ensomme eldre får noe å glede seg til. 

Kanskje kan du som pårørende eller nærstående, gjøre et forsøk på å reetablere noe av det gamle nettverket. Det kan gjøre en livsviktig forskjell for en i sommer og kanskje i dager som kommer. 

 

Leif Jarle Theis 

Generalsekretær i Kirkens SOS Norge