Fellesorganisasjonen

Enslige, mindreårige asylsøkere – annenrangs barn?

Del
Barn alene på flukt, er noen av de mest sårbare barna vi har. Alle har vært utsatt for store belastninger. På tross av dette er det i dag en alvorlig mangel på både ressurser og kompetanse i oppfølging av disse barna. Hadde barn født i Norge fått et like mangelfullt tilbud dersom de var i samme situasjon?
Forbundsleder i Felleorganisasjonen (FO) etterlyser mer og bedre hjelp til barn på flukt.
Forbundsleder i Felleorganisasjonen (FO) etterlyser mer og bedre hjelp til barn på flukt.

Enslige mindreårige asylsøkere er barn under 18 år som har flyktet til Norge og søker om beskyttelse, uten følge av foreldre eller andre voksne. Fra begynnelsen av 2015 og fram til i dag, har det kommet rundt 5500 enslige mindreårige asylsøkere hit til landet. Bare flukten i seg selv er ofte traumatisk. I tillegg er de ofte langt fra slektninger og omsorgspersoner, og mange har vært utsatt for krigshandlinger. Det betyr at barn på flukt, utsettes for mange risikofaktorer for å utvikle psykiske lidelser.

Det finnes lite systematisk kunnskap om psykiske lidelser hos barn på flukt utover at fluktsituasjonen i seg selv er svært risikofylt. En studie (Jensen, Skårdalsmo & Fjermestad, 2014), viser at 70 prosent av enslige, mindreårige asylsøkere har opplevd tap av personer som sto dem nær. Over 60 prosent har vært vitne til vold, og nesten like mange har selv vært utsatt for vold. Omtrent halvparten av barna hadde også alvorlige symptomer på posttraumatiske stresslidelser. Det betyr at svært mange av våre flyktningbarn i Norge har vært, eller er i krise. Men i stedet for å gi barna den tryggheten og roen de trenger, for å bearbeide følelser knyttet til flukt og andre vanskelige opplevelser, fortsetter vi å utsette dem for ytterligere risiko.

Barndom på vent

I dag tar det alt for lang tid fra et barn kommer til Norge, til det får et trygt og varig botilbud. Ifølge SOS Barnebyer går det oppimot 18 måneder fra barna kommer til Norge, til de bosettes i en kommune. Dette er fryktelig lang tid for et barn. Resultatet er manglende stabilt nettverk, og lite hjelp til å bearbeide traumatiske opplevelser. Det er også i seg selv et problem at de lever under en belastende usikkerhet knyttet til asylsituasjonen. Til sammen kan dette ytterligere forsterke følelser av håpløshet, og manglende tro på framtiden.

I Norge har barnevernet ansvar for alle opp til 18 år. Det gjelder derimot ikke for enslige, mindreårige asylsøkere. De som er under 15 år er barnevernets ansvar, mens barn mellom 15 og 18 år er UDI sitt ansvar. Det betyr at de under 15 år skal bo i omsorgssentre spesielt tilrettelagt for barn, mens barn over 15 må bo i egne mottak for denne aldersgruppen. Vi vet at kvaliteten på disse tilbudene i dag er svært varierende – både med hensyn til bemanning og kompetanse. Det betyr at både kartleggingen av det enkelte barns behov både er tilfeldig, i mange tilfeller fraværene, og omsorgen er for dårlig.
 

Hva må vi som samfunn gjøre?

Det er mange som kan bidra til å gi våre nye barn en god start i Norge. Så foruten fagfolk, har også blant andre politikere, byråkrater, nærmiljø, frivilligheten, skole og barnehage et ansvar for å skape gode oppvekstforhold for denne gruppen barn og unge. Det er bare gode oppvekstforhold som kan forsterke en positiv utvikling.
 
I tillegg trenger barna raskt en tett, individuell oppfølging, og hjelp til å bearbeide traumene de bærer på. Dette forutsetter en god kartlegging av den enkelte. Tross traumatiske opplevelser har disse barna ett sterkt ønske om å være så normale som mulig, og vårt ansvar er på best mulig måte å innfri dette. Så noe av det viktigste, og felles for disse barna, er at de trenger noen å snakke og dele tankene sine med. Disse «noen» må være personer som både har tid, omsorg og kompetanse til å lytte, forstå og bistå.

Videre er det viktig at barna raskt får en trygg og god bosituasjon i kommunene, og ikke blir ventende på mottak for lenge.

Det bør også stilles krav til at mottak og bofellesskap, ved siden av språkkyndige personer, har sosial-, barne- ,helse- og psykologfaglig kompetanse. Uten god kompetanse og nok bemanning, er det ikke mulig å gi tilstrekkelig, god hjelp.

Vi vet det medfører et stort ansvar å følge opp enslige mindreårige asylsøkere – for både politikerne, en kommune, og for helse- og sosialtjenestene våre. Likevel, barnets beste er et av de grunnleggende prinsippene i FNs barnekonvensjon, og må tas hensyn til. Vi må alle ta det viktige ansvaret. Vi må alle bidra til at barn på flukt ikke behandles som annenrangs barn, men som våre egne, nye barn.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Forbundsleder i Felleorganisasjonen (FO) etterlyser mer og bedre hjelp til barn på flukt.
Forbundsleder i Felleorganisasjonen (FO) etterlyser mer og bedre hjelp til barn på flukt.
Last ned bilde
Forbundsleder i Felleorganisasjonen (FO) etterlyser mer og bedre hjelp til barn på flukt.
Forbundsleder i Felleorganisasjonen (FO) etterlyser mer og bedre hjelp til barn på flukt.
Last ned bilde
Last ned bilde

Om Fellesorganisasjonen

Fellesorganisasjonen
Fellesorganisasjonen
Mariboesgate 13
0506 Oslo

919 19 916http://www.fo.no

Fellesorganisasjonen (FO) er fag- og profesjonsforbundet for 27.000 barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere, velferdsvitere og studenter.

Følg pressemeldinger fra Fellesorganisasjonen

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Fellesorganisasjonen på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Fellesorganisasjonen

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye