Endring av immunforsvaret førte til suksess

I 2011 ble hele torskens genom kartlagt hvor forskerne til sin store overraskelse så at torsken mangler en vesentlig del av immunforsvaret. I kjølvannet av denne oppdagelsen har Kjetill S. Jakobsen og Sissel Jentoft, sammen med flere kolleger ved Institutt for biovitenskap (ved Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis) ved Universitetet i Oslo, undersøkt flere fiskearter og funnet ut at torsken ikke er alene om å mangle en viktig del av immunforsvaret – og at dette faktisk gjelder også alle dens nære slektninger. Analyser viser at denne endringen i immunforsvaret har gitt opphav til økt artsdannelse – og trolig er grunnlaget for denne fiskegruppens store suksess.  Resultatene er nå publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Nature Genetics.

I alt ble 65 (66 med torsken) nye arter sekvensert, noe som førte til at beinfiskenes ”familietre” har blitt stokket om. Samtidig har man funnet ut at det er ca. 100 millioner år siden  torskefiskene mistet en viktig del av immunforsvaret, kalt MHCII. Siden dette har torskefiskene videreutviklet en alternativ immun-strategi, med å ha et større antall av et annet immun-gen MHCI, med en uventet konsekvens:

”Det har vært hevdet at immun-genene også er involvert i partner-valg og til og med artsdannelse. For eksempel er immun-genene knyttet til partnervalg hos stingsild, og hos menneske – men dette siste er kontroversielt. Imidlertid har vi til nå ikke hatt håndfaste bevis på at immun-gener som MHCI også påvirker hastigheten for at nye arter oppstår. Vår forskning har nå vist at dette er tilfelle både hos torskefisker og visse andre grupper av beinfisk.” forklarer Kjetill S. Jakobsen.

Foruten en bedre oversikt over fiskenes slektskap og artsdannelse er resultatene interessante for alle som forsker på immunforsvaret:

”Dette viser at immunforsvaret er mye mer åpent for forandring enn det vi har trodd før. Vi har sett på det menneskelige immunsystem som universelt og en modell for alle virveldyr, og så viser det seg at når vi også betrakter fiskene – som er den gruppen av virveldyr med flest arter – er det kanskje vi som er spesial-tilfellet. Dette har betydning for all immunologisk forskning – inkludert på mennesket” forteller Sissel Jentoft.

Noe av grunnen til at torsk er vanskelig å drive oppdrett på er blant annet at man ikke uten videre kan utvikle vaksiner ved å bruke tradisjonelle metoder. Nå som man vet mer om torskens, og andre torskefiskers immunforsvar, vil det kanskje bli mulig å utvikle mer effektive vaksiner som virker på torsk.

Referanse:
Malmstrøm M, Matschiner M, Tørresen OK, Star B, Snipen LG, Hansen TF, Baalsrud HT, Nederbragt AJ, Hanel R, Salzburger W, Stenseth NC, Jakobsen KS, Jentoft S (2016) Evolution of the immune system influences speciation rates in teleost fishes. Nature Genetics (published 22 August) DOI: 10.1038/ng.3645