Helse Midt-Norge RHF

Endrer måten forskere undersøker søvn på

Del

En bitteliten sensor som følger søvnen din gjennom natten, uten at du legger merker til det. Xethru-radaren vil senke terskelen for kliniske søvnundersøkelser.

Morten Engstrøm og Hanne Siri Amdahl Heglums Xethru-radar kan måle søvnen uten at det plager pasientene eller går utover privatlivets grenser. Foto: Terje Visnes
Morten Engstrøm og Hanne Siri Amdahl Heglums Xethru-radar kan måle søvnen uten at det plager pasientene eller går utover privatlivets grenser. Foto: Terje Visnes

Søvnvansker er en av de hyppigste helseplagene i Norge. Én av tre voksne sliter ukentlig med søvnen, og rundt 400 000 nordmenn får foreskrevet sovemedisiner i året. Inntil 15 prosent av oss tilfredsstiller diagnosekriterier for insomni (søvnløshet).

Når klinikere skal undersøke søvnen vår, finnes det én gullstandard: Polysomnografi (PSG). Metoden innebærer at elektroder festes til hodet og kontinuerlig registrerer hjerneaktivitet, respirasjon og muskelaktivitet i våken eller sovende tilstand. Dataene lagres og kan anvendes for å bedømme forekomsten av søvn og søvnstadier.

- PSG måler søvnen veldig presist, men det innebærer mange elektroder på hodet, sensorer på munnen, belter og ledninger. Hvor mye forstyrrer det søvnen å ha dette på seg? spør Morten Engstrøm.

- Vi har ulik følsomhet for slike ting. Når jeg har prøvd det selv, har jeg opplevd det som svært forstyrrende. Vårt mål er å utvikle en undersøkelse av søvn som er enkel og trygg å gjennomføre, og som kan være et godt alternativ til PSG, sier Hanne Siri Amdahl Heglum.

Godt alternativ til PSG

Svaret på det de to forskerne ønsker seg, ligger på bordet foran dem: Xethruradaren.

Den lille sensoren er mindre enn et visakort – og er for øyeblikket montert i en matboks fra Clas Ohlson.

- Søvnradaren er utviklet av det norske teknologiselskapet Novelda, forteller Engstrøm. Han er overlege og førsteamanuensis og leder forskningsprosjektet, mens Heglum er phd-kandidat med sivilingeniørbakgrunn i kybernetikk fra NTNU.

Siden 2017 har de jobbet med å finne en god måte å bruke søvnsensoren på.

- Dette er veldig spennende for oss. Det er flere pasientgrupper som knapt har kunnet blitt målt før. Med søvnradaren kan vi måle bevegelse og søvn uten at det plager pasientene eller går ut over privatlivets grenser, sier Heglum.

Problemet med PSG er at den krever mye utstyr. Det tar fort en time å få på seg alle elektrodene. Å sove med utstyret på kan i seg selv forstyrre søvnen. Det har redusert tilbudet for pasientgrupper som barn, svært syke pasienter som ikke orker å gjennomgå undersøkelsen, og psykiatriske pasienter, ettersom de lange ledningene kan være farlig ved selvmordsrisiko.

Andre enklere undersøkelsesmetoder for søvn er enten nesten like omfattende, eller de gir begrenset med informasjon.

Denne artikkelen står på trykk i Nasjonal rapport om forskning og innovasjon i spesialisthelsetjenesten i 2018Her kan du lese eller laste ned hele rapporten.

Samarbeid med psykisk helsevern

Siden prosjektet skjøt fart er det gjennomført en rekke parallellundersøkelser med PSG og søvnradaren. De samarbeider med Østmarka (St. Olav, divisjon psykisk helsevern) der sensorene er blitt montert i taket i rommene.

- På Østmarka kan det manipuleres med typen lys som en del av behandlingen. Lyset er med på å regulere døgnrytmen vår. Hovedmålet med lysbehandlingen er å få pasientene fortere friske, og de kan både i denne og andre sammenhenger ha nytte av å evaluere effekten av søvn, sier Engstrøm.

Studien skal være ferdig i løpet av våren 2019. Den kommer til å gi 14 terrabyte med radardata som skal leses og analyseres før det eventuelt kan dras noen konklusjoner.

I tillegg er tanken at radaren skal inngå direkte i Østmarkas kliniske drift.

- Tidligere har personalet måttet gå inn hver halvtime til de som er akuttinnlagt for å se at alt er greit. Hvis man på radaren på vaktrommet kan se at pasientene sover rolig, slipper man å gå inn og forstyrre, sier Heglum.

Fordel for barn og alvorlig syke

Barn som kommer til søvnutredning har fram til nå blitt lagt inn på Barn intensiv for én natt, hvor de er blitt målt med PSG. Ettersom det er influensasesong om vinteren og mindre kapasitet om sommeren, kan disse utredningene kun gjennomføres om høsten eller våren.

- På intensivavdelingen er det mye som skjer og barna kobles opp med masse elektronikk. Avdelingen er ofte full og man vil gjerne bli kvitt polikliniske pasienter. Hvis vi heller kunne ha målt med radaren hjemme hos barna, så ville vi kanskje ha oppdaget at sykehusundersøkelsen ikke er så veldig god, sier Engstrøm.

- En søvnundersøkelse av barn kan for eksempel avdekke søvnapné, sier Engstrøm. Når det skjer kan det gi atferdsproblemer som kan diagnostiseres som andre ting.

Tidligere deltok Engstrøm i et prosjekt der de undersøkte søvnen hos alvorlig syke kreftpasienter, med forventet overlevelse på tre måneder. Ingen av pasientene orket tanken på å få påmontert seg PSG.

- Dette er en pasientgruppe som får mye tunge medisiner, gjerne opiater. Selvsagt må man lindre smerten, men hvis man får søvnproblemer kan det også være med på å forkorte livet. Hadde vi hatt søvnradaren, kunne vi ha målt bevegelse og søvn uten at det plaget dem, sier han.

Behandling av depresjon

Man kan også se radaren for seg som et «utgangsmål» for behandling av depresjon.

- Det kan ofte være vanskelig å skille årsak og virkning på søvnproblemer og depresjon. Hvis man ser søvnen normalisere seg er det i alle fall et godt tegn, sier Heglum.

De to forskerne mener at dersom sensoren tas i bruk for fullt, vil den kunne senke terskelen for kliniske søvnundersøkelser for alle pasientgrupper.

- Vi ønsker å ende opp med en måte å bruke radaren på som vi vet fungerer. At vi kan si at dette definitivt er en dings man kan bruke til å måle søvn. Den virker, sier Heglum.

FAKTA

  • Prosjekttittel: Utforsking av kontaktløse eller kontaktminimale løsninger for undersøkelse av søvn, Xethru radarn actigrafi
  • Prosjektleder: Overlege og førsteamanuensis Morten Engstrøm
  • Helseforetak/sykehus og enhet: St. Olavs hospital, nevroklinikken og Fakultet for medisin og helsevitenskap og Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU
  • Polysomnografi (PSG) regnes i dag som gullstandarden for undersøkelse av søvn. PSG gir detaljerte opplysninger, men er krevende å bruke for pasientene. Andre undersøkelsesmetoder er enten like omfattende, eller de gir begrenset med informasjon.
  • Xethru radarn actigrafi er et forsøk på å etablere en ny undersøkelsesmetode for søvn, som kan gi svar med en kvalitet tilnærmet PSG, og som kan brukes av alle.
  • Deltakere i prosjektet: Phd-kandidat Hanne Siri Amdahl Heglum, seksjonsoverlege og professor Trond Sand, St. Olavs hospital og NTNU, professor Jo Eidsvik ved institutt for matematiske fag, NTNU.
  • Starttidspunkt og varighet: Høsten 2017-2023+

Kontakter

Bilder

Morten Engstrøm og Hanne Siri Amdahl Heglums Xethru-radar kan måle søvnen uten at det plager pasientene eller går utover privatlivets grenser. Foto: Terje Visnes
Morten Engstrøm og Hanne Siri Amdahl Heglums Xethru-radar kan måle søvnen uten at det plager pasientene eller går utover privatlivets grenser. Foto: Terje Visnes
Last ned bilde
Liten dings: Xethru-radaren er mindre enn et visakort.
Liten dings: Xethru-radaren er mindre enn et visakort.
Last ned bilde

Lenker

Om Helse Midt-Norge RHF

Helse Midt-Norge RHF
Helse Midt-Norge RHF
Postboks 464
7501 Stjørdal

74 83 99 00https://helse-midt.no/

Vi sørger for gode spesialiserte helsetjenester for befolkningen i Midt-Norge.

Virksomheten omfatter spesialiserte helsetjenester innen fysisk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Våre hovedoppgaver er å sørge for opplæring av pasienter og pårørende, utdanning av helsepersonell, forskning og pasientbehandling.

Følg saker fra Helse Midt-Norge RHF

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Helse Midt-Norge RHF på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Helse Midt-Norge RHF

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom