En kommunelov for styrket selvstyre og folkestyre

- Forslaget til ny kommunelov som legges frem i dag tar det kommunale selvstyre på alvor. Det er bra at en så sentral verdi i vårt demokrati får sin plass i lov, sier nestleder i KS, Mette Gundersen.

Det er 26 år siden forrige gang det ble lagt frem forslag til en ny kommunelov.

- Arbeidet med ny kommunelov har engasjert lokale folkevalgte over hele landet. Det har vært viktig. KS har fått inn en rekke innspill fra fylkesstyrer, rådmannsutvalg, kommuner og fylkeskommuner. Det er derfor positivt at regjeringen har lyttet til mange av innspillene, sier Gundersen.

Vårt hovedinntrykk er at lovforslaget:

• Styrker det kommunale selvstyret, også overfor det statlige tilsynet
• Fortsatt gir stor organisasjonsfrihet
• Skaper tydeligere skille mellom politikk og administrasjon
• Vektlegger den langsiktige økonomiske handlefriheten i større grad
• Har en ryddigere struktur på interkommunalt samarbeid
• Styrker kommunenes mulighet til å sikre etterlevelse av lover, forskrifter og vedtak

- Den nye kommuneloven har en mer systematisk oppbygging, et klart språk og rommer flere oppgaver og temaer som er viktige for kommuner og fylkeskommuner. Den vil være enklere å bruke for folkevalgte, sier Gundersen.

Viktige prinsipper som regulerer stat-kommune forholdet lovfestes.

- Det vil kunne sikre rammestyring i praksis og gi kommunene større handlingsrom til å finne de beste løsningene lokalt. Det er en forutsetning for at kommunene fortsatt kan drive aktiv samfunnsutvikling og yte velferdstjenester av høy kvalitet til innbyggerne. Det er innbyggeren som er hovedpersonen i denne loven, sier Gundersen.

Det er 465.000 ansatte i kommunal sektor og 11.000 folkevalgte som hver dag jobber for våre innbyggere. KS støtter forslaget om at rådmannen har det løpende personalansvaret for den enkelte.

 - Avklarte roller, ansvar og godt samspill mellom folkevalgte og administrasjon er avgjørende, sier Gundersen.

Lovforslaget ser også ut til å sikre de folkevalgtes rettigheter på en bedre måte, men det regulerer ikke den enkelte folkevalgtes forhold til NAV, og gir ikke kommunen og fylkeskommunen rett til refusjon ved sykdom. KS støtter hovedgrepet med å lovregulere hva som er folkevalgte organer og hvem som skal være folkevalgte etter loven, men mener medvirkningsordninger bør lovreguleres som innbyggerdeltakelse og ikke som folkevalgte organer.

- Det er sider ved denne delen av forslaget det er grunn til se nærmere på. I tillegg ser vi at lovforslaget ikke åpner for muligheten til samfinansiering mellom kommuner og fylkeskommuner, noe våre medlemmer har ønsket. KS vil følge opp disse sakene, sier Gundersen.