En følelsesmessig berg-og-dalbane

Sir Kenneth MacMillans ballett Manon fra 1974 er kjent for duetter som får publikum til å gispe, men skapte ved urpremieren også sterke reaksjoner fordi den var så realistisk. Særlig det at man viste en voldtekt på scenen, sjokkerte publikum. Over 40 år etterpå er balletten ønsket over hele verden, og for mange dansere er den en favoritt.

– Manon er et mesterverk – og en følelsesmessig berg-og-dalbane, sier Nasjonalballettens solist Maiko Nishino, som danser sesongpremieren 13. oktober. Tittelrollen deler hun med Eugenie Skilnand, Melissa Hough og Maria Kochetkova.

Det er en sensasjon når den internasjonale ballettstjernen Maria Kochetkova gjør sin rolledebut som Manon 26. oktober. Hun ble kåret til årets ballerina under den internasjonale ballettkonkurransen Premio Positano i fjor, og har hatt en fantastisk karriere – de siste elleve årene i San Francisco Ballet. Kochetkova er kjent for de store klassiske rollene, men har også jobbet med verdensledende koreografer. Nå ser hun fram til rolledebuten i Operaen:

– Manon er en så vakker kjærlighetshistorie. Du kan se den som en film – historien er så klar, så godt fortalt. Og den er så virkelig som den kan bli. Hver dag kan du se kvinner som velger et vakkert liv foran ekte kjærlighet, mener Kochetkova, som møter Yoel Carreño i den mannlige hovedrollen som Des Grieux.

De andre solistene i den krevende rollen som Des Grieux er Philip Currell, Douwe Dekkers og Connor Walsh, gjestesolist fra Houston Ballet.

MacMillans klassiker settes med dette opp for andre gang i Norge – i en fargesprakende produksjon med ny design av John-Kristian Alsaker og kostymer av Ingrid Nylander, skapt i Operaen i 2015.

Manon, sesongpremiere 13. oktober, Hovedscenen: https://operaen.no/forestillinger/manon-macmillan-ballett/

For intervjuer, anmelderbilletter og mer informasjon, vennligst kontakt:

Maria Børja: mabo@operaen.no, 47915404