En bærekraftig framtid med grønnere bygg

– Siden byggenæringen står for en så stor del av verdens utslipp og energi- og ressursbruk, vil de tiltak som gjøres i denne næringen ha svært stor betydning for miljøet, sier seniorforsker Anne Rønning ved Østfoldforskning. Hun har ledet den internasjonale arbeidsgruppen som har utarbeidet standarden.

Fra råvareuttak til riving og gjenvinning

Standarden NS-ISO 21930 vil bidra til at man kan måle hvor miljøvennlig et bygg eller anlegg er.

Vurdering av et byggverks miljøprestasjon eller karbonfotavtrykk ved bruk av livsløpsvurderinger, benyttes i økende grad. Her tas det hensyn til hele verdikjeden til byggverket, fra råvareuttak til konstruksjon, samt drift, vedlikehold, riving, gjenvinning og avfallshåndtering etter endt bruk. For å dokumentere miljøprofilen til byggevarene som inngår i byggverket, benyttes miljødeklarasjoner (Environmental Product Declaration/ EPD). 

Dermed får man den informasjonen som er nødvendig for å vurdere miljøpåvirkningen av et helt bygg eller anlegg.

Norsk idé og ledelse

Arbeidet med standarden ble satt i gang etter et forslag fra norske eksperter. Standard Norge utga standarden første gang i 2007 og nå er den revidert. Da revisjonen skulle starte ble Norge nok en gang bedt om å ta ledelsen.

– Det har vært et veldig interessant arbeid. Særlig har det vært spennende å se den økende interessen for arbeidet med bærekraftige bygg og byggevarer. På det første møtet i 2012 var vi fire personer fra fire land. Nå er 16 land representert pluss store tunge industriaktører. På de siste møtene har vi vært 30 personer, sier Rønning.

Hun peker på at næringens syn på EPD har utviklet seg de siste årene.

– Miljødeklarasjonen har gått fra å være noe man «måtte ha» til å være et verdipapir. Derfor har det blitt viktig for store aktører innen internasjonal byggevareindustri å involvere seg i arbeidet med standarden, sier Rønning.

Miljødeklarasjon

EPD fungerer som et «bærekraft-pass» for bygget og danner grunnlaget for utformingen av grønne bygg og anlegg. Det viktigste med dette «passet» er at det gir en uavhengig og transparent analyse som er mulig å reprodusere. Informasjonen er detaljert og pålitelig.

– Når man skal ta miljøriktige valg gir miljødeklarasjonen uvurderlig informasjon, sier Rønning.

NS-ISO 21930 Bærekraftige bygninger og anlegg – Grunnleggende produktkategoriregler for byggevarer og tjenester, som er standardens fulle navn, er ment for både leverandører og andre som bruker informasjon knyttet til byggevarers miljøprestasjoner, inkludert arkitekter, produsenter, sluttbrukere og byggherrer.

En EPD som er utviklet i samsvar med ISO 21930, er et verktøy for å skape grønne bygg og som vurderer alle materialer og produkter på like vilkår gjennom en åpen, upartisk og kunnskapsbasert evalueringsprosess. Den nye internasjonale standarden vil bidra til konsistens og likhet i utarbeidelse av miljødeklarasjoner for byggevarer og tjenester (dvs. de fleste byggevarer, gulv og vinduer etc.) over hele verden.

Fordeler ved å vurdere et byggs bærekraft med NS-ISO 21930:

• Sammenligning: Den sikrer sammenlignbar miljøinformasjon uten tekniske barrierer for handel
• Effektivitet: Den reduserer det miljømessige fotavtrykket gjennom en bedre forståelse av de største konsekvensene av kjeden av prosesser involvert i produksjonen. 
• Pålitelighet: Den gir troverdighet og tillit. Forbrukerne kan stole på og bruke informasjonen når de velger byggevarer.

Denne utgaven av standarden, som erstatter utgaven fra 2007, er oppdatert i samsvar med tilbakemeldinger fra ulike markeder og EDP-programmer verden rundt.

Norskledet komite

ISO 21930 er utviklet av ISOs tekniske komite ISO/TC 59, Buildings and civil engineering works, underkomite SC 17, Sustainability in buildings and civil engineering works.

Administrerende direktør Per Jæger i Boligprodusentenes Forening er leder for denne internasjonale komiteen, mens sekretariatet drives av Standard Norge ved Kari S. Borgos.

Gjennom komiteens norske ledelse har den nasjonale BAE-næringen stor innflytelse over komiteens strategi og videre retning i arbeidet. Mange av standardene som er blitt utviklet i denne komiteen, danner et rammeverk for en rekke andre standarder, både nasjonalt og internasjonalt.