Ruter

Ekebergbanen 1917-2017

7.6.2017 12:27 | Ruter

Del

Den 11. juni 2017 er det 100 år siden Ekebergbanen kom i drift. Dagen feires med veteranvogner, historiske utstillinger og aktiviteter på Holtet base søndag fra klokken 13-16. Velkommen!

Ekebergbanebuss, Berliet/Skabo. Foto: Ruters arkiv.
Ekebergbanebuss, Berliet/Skabo. Foto: Ruters arkiv.

Offisielt åpnet banen den 1. juli. Ekebergbanen er forstadsbanen som i dag går langs vesthellinga av Ekebergåsen til Ljabru. I 1917 var endeholdeplassen Sæter.

Om selskapet AS Ekebergbanen
A/S Ekebergbanen, ble stiftet som privat selskap 1914, men overtatt av Oslo kommune i 1949. Oslo Sporveier overtok 1965 administrasjon og drift av selskapet som formelt opphørte 1993.

AS Ekebergbanen startet banedrift 11.6.1917 på strekningen Stortorvet-Sæter og selskapet hadde også drift av busser. Ekebergbanen hadde egen vognpark fram til 1974. Sporveismuseet har bevart den første Ekebergbanenvogna fra 1917 – den kan du se i vognhall 5 på Majorstuen der du også finner veteranbuss fra 1924 som ble brukt på Ekebergbanen!


Holtet ca 1930.

Holtet vognhall var hovedbasen for Ekebergbanen. I perioden 1924 til 1957, var Holtet også base for AS Ekebergbanens bussdrift.

Dampbåt og bratt bakke
Ekebergplatået ligger 140-200 meter over havet. Før Ekebergbanen startet i 1917, var det ingen helt gode reisealternativ inn til Kristiania. Bygrensa mellom Kristiania og Aker lå ved Sjømannsskolen. Det var bratt og slitsomt å komme seg opp bakkene fra fjorden der det fra ca 1860 gikk dampbåt til Kristiania eller fra Østfoldbanen som stoppet ved Ljan og Bekkelaget (fra 1881 også fra Nordstrand). På 1800-tallet frøs denne delen av fjorden gjerne til allerede i november og gjorde ferdsel med båt krevende.

Ekebergbanen kom i gang med halvtimesruter i 1917. Men banen ble fort populær og folk strømmet til. Etter kort tid introduseres avganger hvert hele kvarter fra både Sæter og Stortorvet i rushtida. Kjørtid var 25 min.


Avisannonse 1917 (Smaalenenes Avis).

Første trikk med lavgulv
Til åpning av banen i 1917, konstruerte Jørgen Barth fem ganske spesielle motorvogner. Vognene bar nummer 1001-1005 og var grå- og hvitlakkerte. For at vognene med den rådende sporavstanden skulle kunne møte hverandre uten kollisjon, måtte endene på vognene bli bygd svært spisse – de ble bare en meter brede i hver ende.

Det var også helt nytt i Norge at inn- og utgang skjedde på midten, og ikke i hver ende. Innsteget kunne bygges bare 30 cm over skinnegangen. Dette var de første vognene i Norge med lavgulv. Vel inne i vogna, måtte man riktignok ta tre trinn opp for å komme inn i kupeen. 75 år senere kom dette fulgte andre etter og det ble moderne med lave gulv.


Ekebergbanevogn ved Sæter.

Sidelinje til Simensbråten
I perioden 1931 til 1967 hadde Ekebergbanen sidelinje som gikk via Jomfrubråten til Simensbråten. Linja gikk tvers over Ekebergsletta. Planen var at denne linja skulle forlenges via Brattlikollen til Lambertseter, derav tilnavnet «Ryenlinja». Ekebergbanens sidelinje kom imidlertid aldri lenger enn til Simensbråten. I 1967 ble Simensbråtenlinja nedlagt, året etter at Lambertseterbanen ble åpnet som T-bane via Manglerud. Stoppestedene på Ekebergbanen var markert med spesielle trekantige søyler med stor og tydelig tekst samt avstand til Stortorvet (Torvet) og høyde over havet.


Dagbladet 15. mai 1917.


Direksjonen på befaring på Simensbråten. Foto: Ruters arkiv.

Ekebergbanebuss, Berliet/Skabo. Foto: Ruters arkiv.

Det var 350 millioner påstigninger i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus i 2016, en vekst på 4,9 prosent. Les mer i Ruters årsrapport for 2016. Ønsker du årsrapporten tilsendt i papirutgave, ta kontakt på presse@ruter.no.

Kontakter

Bilder

Ekebergbanebuss, Berliet/Skabo. Foto: Ruters arkiv.
Ekebergbanebuss, Berliet/Skabo. Foto: Ruters arkiv.
Last ned bilde

Om Ruter

Ruter
Ruter
PB 1030 Sentrum
0104 Oslo

400 06 700https://ruter.no

Ruter står i dag for over halvparten av landets kollektivtransport. Oslo og Akershus er et av de raskest voksende hovedstadsområdet i Europa, og det er forventet en befolkningsvekst opp mot 250.000 mennesker i løpet av de neste 15 årene. Bare i 2016 ble det foretatt 350 millioner kollektivreiser i Oslo og Akershus.

Vi jobber sammen med kundene, samarbeidspartnere, eiere og myndigheter, for å gjøre kollektivtrafikken, sammen med sykkel og gange, til et naturlig førstevalg. Vi har også et mål om at alle transportmidler kun skal benytte fornybar energi i 2020, for å redusere lokale og globale klimautslipp.

Følg saker fra Ruter

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Ruter på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Ruter

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom