Effektivitet versus omfordeling: hvordan bør skattesystemet vårt utformes?

Når samfunnsøkonomer og politikere designer skattesystem må de ofte velge hva de skal ta mest hensyn til: effektivitet eller omfordeling. I et progressivt skattesystem for eksempel, der de med høy inntekt skatter mer enn de med lavere inntekt, er hensynet til omfordeling mellom innbyggerne bevart. Samtidig kan et slikt design gå på bekostning av våre incentiver til å jobbe. Blant samfunnsøkonomene selv er det stor uenighet i hvorvidt kapitalinntekt bør beskattes for å ivareta dette hensynet til omfordeling. Eksempler på kapitalinntekt er renter av bankinnskudd, aksjeutbytte og gevinst ved utleie eller salg av eiendom.

Arnaldur Sölvi Kristjánsson adresserer i sin avhandling et aspekt ved denne debatten som har vært svært lite belyst av skatteøkonomer frem til nå. Han ser på hvordan kapitalinntekt og arbeidsinntekt bør beskattes i land der avkastningen på kapital varierer på tvers av befolkningen. Økonomer har tidligere argumentert for at man ikke bør beskatte kapitalinntekt fordi det er forskjellene i arbeidsinntekten som skaper ulikhet.

Men Kristjánsson viser til at stadig flere bruker tid og ressurser for å tjene penger på ulike investeringer, eller hyrer inn en finansrådgiver til å gjøre jobben. Da blir kapitalinntekten et uttrykk for oppsparte midler og innsatsen som er lagt ned i å gjøre riktige investeringer. Dette øker altså forskjellene mellom de av oss som er i stand til å sette seg godt inn i fordelaktige investeringer og de mindre ressurssterke. Kristjánsson konkluderer derfor med at kapitalinntekt bidrar til å skape ulikhet og bør beskattes.

Tid og sted for prøveforelesning: onsdag 11.oktober, kl. 11.15-12.00 i auditorium 5, Eilert Sundts hus, Blindern.

Tid og sted for disputas: onsdag 11.oktober, kl. 14.15 i auditorium 2, Eilert Sundts hus, Blindern.