Gemini.no

Effektiv metode mot bekymringsangst

Del
Over 85 prosent av pasienter med generalisert angstlidelse ble friske, eller vesentlig bedre, etter tolv timer med metakognitiv terapi. Det var klart bedre enn med dagens «gullstandard» for behandling, ifølge en ny studie ved NTNU/St. Olavs hospital.

– Studien viser at metakognitiv terapi er klart mer effektiv enn kognitiv atferdsterapi mot generalisert angstlidelse, både på kort og lang sikt, sier professor Hans M. Nordahl ved Institutt for psykisk helse ved NTNU. Han har stått i spissen for studien.

Generalisert angst betyr at angsten gjør seg gjeldende på mange områder.

– Resultatet fra studien er meget oppmuntrende, for dette er en pasientgruppe som har hatt dårligere effekt av behandling enn pasienter med andre typer angst. Nå ser vi at selv en meget kortvarig behandling gir veldig god effekt, sier Nordahl.

Forskningen som sammenligner behandlingsmetodene har foregått ved NTNUs forskningsklinikk. De norske fagfolkene har samarbeidet med britiske og amerikanske kolleger, og artikkelen er publisert i British Journal of Psychiatry Open.

Bekymret hele tiden

Mange konsultasjoner hos fastlegen handler om angst og bekymringer for helse og livssituasjon. Generalisert angst (GAD) er en langvarig lidelse som nedsetter funksjonsnivået.

– Lidelsen karakteriseres av overdreven og vedvarende bekymring på mange områder, forklarer professor Nordahl.

– Det kan være katastrofetenkning og engstelse blant annet for jobben, familien, sykdom, økonomien, tidsklemma og nyhetssendinger. De vanligste gjengangerne er engstelse knyttet til jobb, sykdom og hvordan man fungerer sosialt. Pasienten klarer ikke å kontrollere tankekjøret.

– Dette presset fører til slitenhet, søvnproblemer, uro, anspenthet og kroppslige smerter. Uten behandling kan lidelsen gå utover jobben og det sosiale livet. Pasienten har ofte hatt en strategi der bekymringer ble tolket som positive for å øke kontrollen og være godt forberedt. Men etter hvert tar bekymringene over, og tankestrømmen lar seg ikke stoppe.

Nordahl anslår at 150 000 personer i Norge har GAD, en overvekt av dem er kvinner.

Lage distanse

Kognitiv atferdsterapi har vært standardbehandlingen i den vestlige verden de siste tiårene, og er metoden det er forsket mest på. Den dreier seg om at pasienten skal få innsikt i, og hjelp til å mestre, problemene. Målet er å endre uheldige tankemønstre og adferd.

Metakognitiv terapi handler enkelt sagt om ikke å respondere på bekymringstanker.

– Det høres jo fryktelig enkelt ut. Hvordan skal det skje i praksis?

– Metoden går ikke ut på å analysere bekymringene, men å distansere seg fra dem. Ikke å stenge dem ute, det stjeler energi og løser ingenting. Man må la bekymringene komme, men trene på å bli en passiv observatør. 

Klart bedre resultat

Studien ble gjennomført i tiden 2008 til 2016 og er den første som sammenligner effekten av de to terapiformene i behandling av generalisert angst. Et utvalg på 32 pasienter fikk metakognitiv terapi og 28 fikk kognitiv atferdsterapi. Behandlingen besto av én ukentlig konsultasjon (60 minutter) i åtte til tolv uker. Effekten av behandlingen ble målt etter endt behandling, og to år etterpå.

Etter to år sier over 85 prosent av pasientene som fikk metakognitiv terapi at de er friske, eller vesentlig bedre. Suksessraten for dem som fikk kognitiv atferdsterapi er 69 prosent. Ser man bare på andelen som sier at de er blitt friske, blir forskjellen større. 57 prosent sier de er friske etter metakognitiv terapi, mens 31 prosent er friske etter kognitiv atferdsterapi.

Mer om saken: https://gemini.no/2018/09/effektiv-metode-mot-bekymringsangst 

Kontaktinfo forsker: professor Hans M. Nordahl, tlf 93422885, epost hans.nordahl@ntnu.no 

Om Gemini.no

Gemini.no
Gemini.no

Trondheim

91897323https://gemini.no

Gemini.no utgis av Sintef og NTNU. Nettstedet inneholder allmennrettede forskningsnyheter om teknologi, energi og miljø, naturvitenskap, fisk og havbruk, nyskaping, helse, samfunn og humaniora.

HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye