Kulturtanken

DKS-kartlegging avdekker store forskjeller

Del
Kulturtanken har gjennomført den mest omfattende DKS-kartleggingen noensinne, og nå er rapporten klar. Innsikten har allerede ført til oppstart av nytt pilotprosjekt.
"Piksel" i DKS Buskerud (2018) Foto: LarsOpstad/ Kulturtanken
"Piksel" i DKS Buskerud (2018) Foto: LarsOpstad/ Kulturtanken

Siden våren 2018 har Kulturtanken samlet inn tidligere forskning om DKS-ordningen og avholdt samtaler med samtlige tilskuddsmottakere, i alt 30 fylkes- og direktekommuner. Hensikten har vært å kartlegge hvordan og i hvilken grad det blir jobbet systematisk med kunstnerisk og formidlingsmessig kvalitet. Nå er endelig funnene samlet i rapporten Kvalitetsarbeid i Den kulturelle skolesekken 2018-2019.

Mer detaljert enn tidligere
Prosjektleder i FoU-prosjektet for kvalitet og formidling, Gustav Jørgen Pedersen, har tilbrakt over 60 timer i telefonsamtaler med alle tilskuddsmottakerne. Han forteller at rapporten dekker et konkret kunnskapsbehov for Kulturtanken og Den kulturelle skolesekken, som ikke har vært dekket tidligere.

– Tidligere forskning har sett på mer avgrensede områder av DKS-ordningen, for eksempel ved å sammenligne enkelte av tilskuddsmottakerne. Det har også blitt forsket bredere, men mindre detaljert. Det er en stor oppgave å få oversikt over arbeidet som gjøres hos alle fylkene og kommunene som er med i DKS-ordningen, og det har ikke blitt prioritert før nå. Så dette er første gang flere av tilskuddsmottakerne får se sitt eget arbeid i lys av hvordan det gjøres andre steder, sier Pedersen.

I rapporten er det systematiske arbeidet med kunstnerisk og formidlingsmessig kvalitet delt inn i fem områder: initiering, programmering, produksjon, mottakelseskvalitet og tilbakemeldinger og evalueringer.

– Vi har forsøkt å identifisere hvilke hovedprosesser som inngår i ordningen. Hvor, og av hvem, blir produksjonene igangsatt? Hvordan velges de ut? Hvordan foregår produksjonsprosessen med idéutvikling og tilrettelegging? Hvordan jobber tilskuddsmottakerne opp mot skolen? Vi har også sett på hvorvidt produksjonene evalueres, og om det samles inn tilbakemeldinger fra elevene, forteller Pedersen.


Ulik bruk av fagråd
Rapporten avdekker at tilskuddsmottakerne jobber ulikt på alle disse områdene, noe som i seg selv ikke er særlig overraskende.

– Vi visste at det var store forskjeller, men visste ikke hva forskjellene var. Tidligere forskning har vist at det er 30 ulike systemer, men dette er første gang de er beskrevet i en viss detaljgrad. Og det er hovedpoenget med rapporten, for det gir oss grunnlag til å mene noe om forskjellene, sier Pedersen.

Et tydelig eksempel på viktigheten av detaljering, er bruken av fagråd i programmeringsprosessen. Det vil si at tilskuddsmottakerne har et faglig råd som bidrar i utvelgelsen av innholdet i årsprogrammet. Det har tidligere vært gjentatt at et fagråd er kvalitetssikrende, men rapporten avdekker at dette varierer veldig.

– Noen fagråd er innstillende, noen er godkjennende, andre igjen er kun rådgivende. I enkelte fagråd er det nesten ikke kunstfaglig kompetanse representert. Det er viktig for både utøverne og elevene å vite hvem det er som bestemmer, med hvilken legitimitet og hvilke kunstfaglige begrunnelser. Jeg håper rapporten bidrar til å belyse dette, sier Pedersen.

Mangler gode systemer for tilbakemeldinger – nytt pilotprosjekt er igangsatt
Et annet interessant funn handler om systemene for innhenting av tilbakemeldinger, særlig fra elevene.

– Så godt som alle, 28 av 30 tilskuddsmottakere, har et eller annet system for å innhente tilbakemeldinger. Samtidig er det ingen som oppgir at de har gode nok systemer for å få tilstrekkelig med tilbakemeldinger fra elevene. Så det er behov for å utvikle noe bedre, forteller Pedersen.

Denne innsikten bærer allerede frukter. Kulturtanken har igangsatt et pilotprosjekt for få mest mulig ut av elevenes meninger om DKS-arrangementer, og målet er at det skal munne ut i et nasjonalt verktøy våren 2020.

Et øyeblikksbilde før regionreformen
Samtidig er prosjektlederen klar over at rapporten er et øyeblikksbilde av DKS-ordningen i skoleåret 2018-2019. Situasjonen endrer seg raskt. Som følge av regionreformen vil de 30 tilskuddsmottakerne, som i dag består av 18 fylkeskommuner og 12 direktekommuner, bli redusert til 11 allerede neste år.

– Håpet er at rapporten kan være et nyttig innspill i arbeidet med omstruktureringene i DKS-ordningen, i forbindelse med regionreformen. Forhåpentligvis vil den bidra til at tilskuddsmottakerne i større grad henter inspirasjon og tips fra hverandre, slik at DKS-ordningen som helhet blir enda bedre. Tusen takk til alle som har stilt opp og bidratt i dette omfattende arbeidet, avslutter Pedersen.

Rapporten sendes nå til alle Kulturtankens tilskuddsmottakere.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

"Piksel" i DKS Buskerud (2018) Foto: LarsOpstad/ Kulturtanken
"Piksel" i DKS Buskerud (2018) Foto: LarsOpstad/ Kulturtanken
Last ned bilde
Gustav Jørgen Pedersen, prosjektleder for Kvalitetsrapporten. Foto Knut Sørhusbakken/Kulturtanken
Gustav Jørgen Pedersen, prosjektleder for Kvalitetsrapporten. Foto Knut Sørhusbakken/Kulturtanken
Last ned bilde

Lenker

Om Kulturtanken

Kulturtanken
Kulturtanken
Postboks 4261 Nydalen
0401 Oslo

22 02 59 00http://www.kulturtanken.no/
HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye