Betalingsteknologi, nye kort, utlånspraksis og gjeldsregister er blant sakene som har vært i høysetet denne måneden. Forbrukerportalen Dinero.nooppsummerer nyhetsbildet månedlig, og dette skjedde i april: 

1. Lavere inntekt årsak til mindre mislighold

Senioranalytiker Morten Trasti i kreditthåndteringsselskapet Lindorff motsier påstanden om at den yngre generasjonen er mer ansvarsfullenn den foregående. I den opprinnelige artikkelen argumenteres det for at personer født på 90-tallet både har mindre inkassogjeld og en mindre grad av mislighold enn personer født på 70- og 80-tallet.

Trasti mener på sin side at inntektsfall er hovedårsaken til den lavere graden av mislighold. På grunn av dette får ikke gruppen innvilget kreditt like enkelt, og har dermed ikke den samme muligheten til å misligholde gjeld. Dette kommer fram iet innlegg i DN.

– I mange tilfeller vil personer med liten eller ingen inntekt få automatisk avslag på en kredittsøknad. Det er derfor grunn til å tro at mindre mislighold blant unge først og fremst er et resultat av lavere inntekter. Endringer i arbeidsmarkedet, fremfor bedre betalingsmoral, er årsaken til nedgangen i mislighold blant personer under 30 år, skriver analytikeren.

2. Nye American Express-kort tilgjengelige

I slutten av april blede nye American Express-kortene Green, Gold og Platinum tilgjengelig. Det skjer omtrent et halvt år etter at det amerikanske finanskonsernetga ut SAS American Express-kortene for egen maskin.

Bakgrunnen for utgivelsen var at distribueringsavtalen med DNB utløp, og Amex så dermed sitt snitt til å utstede kortene selv, denne gangen som fakturerings- snarere enn kredittkort.

– Vi har tatt avgjørelsen i sammenheng med at vi går inn i markedet i egen regi. Vi kan komme til å gi ut kredittkort i framtiden, men det finnes et antall aspekter å ta hensyn til – blant annet det juridiske – sier direktør Fredrik Sauter i American Express Nordic til Dinero.no.

3. Garantiordning under kritikk

Det er Konkurransetilsynet som stiller seg kritiske til bankenes innskuddsgaranti, og særlig at også banker som har forbrukslån som hovedvirksomhet nyter godt av denne. Garantiløsningen – som driftes gjennom bankenes sikringsfond – sørger for at privatpersoners bankinnskudd dekkes med inntil to millioner kroner dersom den tilknyttede banken eller finansieringsforetaket skulle gå konkurs.

Forbrukslånsbanker som tar imot innskudd kan dermed låne ut disse pengene i form av forbrukslån med mange ganger høyere rente uten å være bekymret for store tap, i og med at disse pengene er forsikret via innskuddsordningen.

– Jeg ser problemer med ordningen slik den er nå. Vi ser at forbrukslånsbankene bruker dette som finansiering for sine utlån. Det blir nærmest bensin på bålet, for de får en lav kostnad for å låne ut til en høy margin. Det er problematisk, sier konkurransedirektør Lars Sørgard til NRK.

4. Kontaktløs grense økt til 400 kroner

Kontaktløse betalinger er også i vinden, og fra og med 1. apriløkte grensen for uautorisert «tæpping» fra 200 til 400 kroner. Det betyr at du ikke trenger å taste PIN-kode for beløp på inntil 400 kroner.

– 80 prosent av BankAxept-transaksjoner er under 400 kr. For kontaktløs betaling er det 95 prosent. Det siste skyldes antagelig hvilken type butikker som har aktivert [terminalene] først, samt at mange tror at man bare kan tæppe med BankAxept-kortet under 200 kroner, sa Hanne Kjærnes, kommunikasjonssjef i Vipps, til Dinero.no da nettstedet omtalte saken.

Gjennomsnittsbeløpet for kortbetaling ligger på 320 kroner, og med opprustning av betalingsterminaler fra og med neste år vil du kunne betale kontaktløst overalt hvor du kan betale med kort.

– Antall transaksjoner har det siste året økt i snitt cirka 20 prosent hver måned. Etter at det kom en betydelig mengde kontaktløse kort i markedet og mange butikker har åpnet opp for kontaktløs betaling har økningen vært veldig god. I mars i år passerte vi 11 millioner kontaktløse BankAxept-transaksjoner på en måned, mens vi for ett år siden kun hadde litt over 1 million transaksjoner på en måned, sier Kjærnes.

5. Mobilbetaling firedoblet i 2018

Antall mobilbetalinger her til lands har økt betraktelig etter lanseringen av Apple og Google Pay. Bare i 2018 økte denne typen transaksjoner med 400 prosent i butikk og 40 prosent på netthandel, ifølge tall fra Adyen.

Globalt utgjør snittet for mobilbetalinger 1,75 prosent av den totale handelen, mens Apple og Google Pay kun står for 1,25 prosent av nett- og mobilhandel i butikk her til lands. Selv om dette er en økning på 0,5 prosentpoeng sammenlignet med fjoråret, er Norge altså fremdeles under gjennomsnittet.

– Med mobilbetaling kan netthandel foregå overalt, også inne i tradisjonelle butikker. Dette kan gjøres både i digitale lommebøker, i nettleser eller i app. Forhandlere som ønsker å knytte sammen sine betalingskanaler bør vurdere hvorvidt mobilbetaling kan styrke deres omnikanal-strategi, sier Tobias Lindh, sjef for Adyen i Norden og Baltikum.

6. Kortbruken økte i mars

Siden mars i fjor har kortbruken i Norge økt med seks prosent, viser tall fra Nets og BankAxept. Antallet transaksjoner lå på 160,8 millioner, og det ble handlet for rundt 50,5 milliarder kroner totalt.

– Statistikken viser en kraftig økning i bruken av kort sammenlignet med tilsvarende måned i fjor. Årsaken til den sterke veksten skyldes at i fjor kom flere av påskens helligdager i mars. Påskehandelen som i fjor var i mars er trolig også årsaken til at det kun er en liten vekst i omsetningen ved kortbruk, sier Stein-Arne Tjore, pressesjef for Nets i Norge i en pressemelding.

7. Bekymret for personlig økonomi

Ifølge en undersøkelse YouGov har utført på vegne av BlueStep Bank, mistenker hele 34 prosent av undersøkelsens respondenter at noen i den nærmeste kretsen har økonomiske problemer.

Litt over halvparten av disse har konfrontert vedkommende om problemene, samtidig som 29 prosent av de spurte bekymrer seg for sin egne evne til å betale regninger månedlig.

– Færre hadde havnet i uføre om det var større åpenhet om økonomiske problemer. Langt flere kunne ha fått hjelp dersom de tok kontakt tidligere, sier markedssjef Arne Martin Koppen i BlueStep Bank i en pressemelding.

8. Bank i butikk tilgjengelig på Kiwi og Meny

DNB har valgt å avslutte sitt samarbeid med Posten, og inngår i stedet en avtale med Vipps og BankAxept om å gi tilgang til bankens tjenester i NorgesGruppen-butikkene Kiwi, Meny, Spar og Joker i løpet av nyåret 2020. I alt vil 1400 butikker åpne for tjenesten.

– Den nye «Bank i Butikk»-løsningen vil innebære at kundene på en enkel måte kan sette inn og ta ut kontanter via dagligvarebutikkenes bankterminaler. Løsningen krever at kundene må identifisere seg med bankkort og PIN. Dette gjør det tryggere for kundene samtidig som det gjør det vanskeligere for kriminelle å utføre økonomisk kriminalitet, sier Ingjerd Blekeli Spiten, sjef for personmarkedet i DNB viabankens hjemmeside.

9. Detaljer om Experians gjeldsregister

Finans Norge og Evry har lenge vært tydelige på hvordan deres respektive gjeldsregistre kommer til å blinår de tas i bruk, og nå har Dinero.no også snakket med Experian om hvordan deres gjeldsregisterExperian Gjeldsregister AS skal utformes.

– Vi henter data fra en database som senest hvert femte minutt skal oppdateres fra finansinstitusjonene med nye lån etc. Denne informasjon distribueres via Experian AS. Vi samarbeider med Evry om innsamling fra finansinstitusjonene, sier Håkon Birkelund, leder for Experian Gjeldsregister AS til Dinero.no.

Bankene har fått frist til 1. juli i år om å oversende all relevant data om privatpersoners nåværende gjeldssituasjon til registrene, og denne informasjonen skal kunne benyttes av andre finansinstitusjoner til å vurdere om søkere bør få innvilget lån eller ei.