Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Dette er nordmenns favorittpålegg

Del

Flere enn 4 av 10 nordmenn har ost som sitt favorittpålegg. I gjennomsnitt spiser hver av oss nesten 19 kg ost i året, og vi begynner å nærme oss de som spiser mest ost i verden, nemlig franskmennene som spiser over 26 kilo hver. – Nordmenn er veldig glade i ost, og vi har aldri spist mer ost enn vi gjør nå, sier daglig leder i Melk.no, Ida Berg Hauge.

Dersom nordmenn blir stilt overfor valget om å bare velge ett pålegg, ville hele 42 % av oss valgt en type ost på skiven, det viser en landsrepresentativ spørreundersøkelse gjennomført av Norstat på vegne av Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no). Med 28 % av stemmene kommer gulosten ut som en klar favoritt, mens brunosten foretrekkes av 10 %.

– Vi har lenge sett at ost har vært populært, og det viktigste bruksområdet for ost er som pålegg. At så mange velger ost hvis de bare kan velge ett pålegg, er likevel litt overraskende, sier Berg Hauge.

Blant de andre påleggssortene kommer kjøttpålegg høyt opp på listen, 19 % av oss ville valgt et eller annet kjøttpålegg, mens 17 % ville valgt fiskepålegg dersom de bare fikk velge ett pålegg. Søte pålegg som syltetøy og sjokoladepålegg er derimot ikke så populært, bare 8 % går for det søte når de skal ta seg en brødskive.

Ost mest populær blant kvinner

Både menn og kvinner har ost som favorittpålegg, men osten er aller mest populær blant kvinnene. Menn velger både søtpålegg, kjøttpålegg og fiskepålegg i større grad enn kvinnene. Det er også store forskjeller mellom aldersgruppene når det gjelder hvilket pålegg man ville valgt hvis man bare kunne valgt ett. Ost er minst populært blant de under 30 år, og mest populært blant de over 60 år. For kjøttpålegg er det motsatt. 

– At vi ser en tydelig aldersforskjell i hva man foretrekker som pålegg kan nok ha noe med utviklingen i tilbudet av pålegg å gjøre. De som er over 60 år har vokst opp i en tid der ost var vanlig, mens kjøttpålegg var mer sjeldent, sannsynligvis grunnet pris, forklarer Berg Hauge.

Vi har aldri spist mer ost

At ost er populært ser vi også på salgsstatistikkene. Vi har aldri spist så mye ost som nå, og i løpet av de siste 5 årene har vi økt osteinntaket vårt med over 10 %. I gjennomsnitt spiser hver av oss nesten 19 kg ost i året. Selv om mer enn 60 % av osten vi spiser er gulost, er det de magre ferskostene som cottage cheese og kvarg (kesam) som har økt mest de senere årene. 

Fakta om undersøkelsen

Landsrepresentativ undersøkelse gjennomført i september 2015 av Norstat på vegne av Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no).

  • 42 % av nordmenn ville valgt en type ost på skiven. 28 % ville valgt gulost, 10 % brunost.
  • Ost er minst populært blant de under 30 år (29 %) og mest populært blant de over 60 år (53 %).
  • For kjøttpålegg er det motsatt. 27 % av de under 30 år ville valgt kjøttpålegg mot kun 12 % av de over 60 år.
  • Osten er aller mest populær blant kvinnene, nesten annenhver kvinne ville valg ost.
  • Hver nordmann spiser i gjennomsnitt 19 kg ost i året.
  • I løpet av de siste 5 årene har vi økt osteinntaket vårt med over 10 %.
  • 60 % av osten vi spiser er gulost, men det er de magre ferskostene som cottage cheese og kvarg (kesam) som har økt mest de senere årene.
  • Vi spiser mest norskprodusert ost, og importert ost utgjorde første kvartal 2015 en andel på 12,9 % av det totale ostevolumet. Økningen i forbruket gjelder både norskprodusert og importert ost.

Hvis du bare kunne spist én type pålegg på brødskiva/knekkebrødet, hvilken av følgende påleggstyper ville det vært?

  • Gulost/hvitost: 28 %
  • Makrell i tomat: 11 %
  • Brunost: 10 %
  • Kokt egg: 7 %
  • Syltetøy: 7 %
  • Skinke: 5 %
  • Leverpostei: 4 %
  • Spekeskinke/spekepølse: 4 %
  • Salami: 4 %
  • Laks: 3 %
  • Stekt egg: 3 %

Lavere enn 3 %: smøreost, muggost, sjokoladepålegg, frokostsalater, servelat, annet kjøttpålegg, kaviar, annet fiskepålegg.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Last ned bilde
Melk og ost.
Melk og ost.
Last ned bilde
Gulost på knekkebrød.
Gulost på knekkebrød.
Last ned bilde

Om Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Opplysningskontoret for Meieriprodukter
Opplysningskontoret for Meieriprodukter
Borggt. 1
0650 Oslo

+47 23 30 20 10http://www.melk.no

Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) er landets fremste kompetansesenter for merkenøytral informasjon om melk og meieriprodukter. Vårt oppgave er å øke kunnskapen om melk og meieriprodukter basert på et faglig, vitenskapelig grunnlag. Melk.no besitter oppdatert faglig innsikt og analyser av ernæringsforskning, forbruksmønstre og holdninger. På melk.no finner du artikler, tips og råd, fakta og nyttige oppskrifter.

Følg saker fra Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Opplysningskontoret for Meieriprodukter på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Slik feirer Norge Verdens melkedag31.5.2017 15:53Pressemelding

Norske bønder skåler i melkLeder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, deltar gjerne i markeringen av Verdens melkedag torsdag 1. juni. -Jeg er stolt av å kunne si at den norske melken er i en særstilling når det gjelder god smak og kvalitet. I tillegg ligger vi i verdenstoppen når det gjelder dyrehelse og lavt antibiotikabruk, som gir trygghet for forbrukeren i den andre enden. - Jeg er sikker på at jeg har de norske bøndene med meg når jeg utbringer en skål for Verdens melkedag, sier han.Og det har han. Bønder over hele landet vil poste bilder der de skåler i melk i løpet av torsdagen. Også industrien er med og markerer dagen med fellesskåler i kantinene og ansatte som poster bilder der de skåler i melk. Dette er Verdens melkedagVerdens melkedag er en internasjonal merkedag som ble etablert 1. juni 2001 av FNs mat- og landbruksorganisasjon FAO (Food and Agriculture Organization). -Dagen skal bidra til mer fokus på det positive ved melk og meieriprodukter. Bakgrunnen er at disse pr

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom