Riksrevisjonen

Det norsk-russiske samarbeidet er viktig for miljøet

Del

Miljøsamarbeidet bygger gjensidig tillit og gir felles kunnskap. – Det er viktig å opprettholde den gode dialogen mellom politikere, forvaltningsmyndigheter og forskere fra Norge og Russland. At norske myndigheter fortsatt arbeider overfor russiske myndigheter for å redusere utslippene fra nikkelverkene har stor betydning for miljøet i begge lands nordområder, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Norge må fortsette å være en pådriver for å bringe utslippene fra nikkelverkene ned til et nivå som ikke skader helse og miljø i grenseområdene. Foto: Scanstockphoto: Max Buzun og Vladimir Seliverstov
Norge må fortsette å være en pådriver for å bringe utslippene fra nikkelverkene ned til et nivå som ikke skader helse og miljø i grenseområdene. Foto: Scanstockphoto: Max Buzun og Vladimir Seliverstov

Miljøsamarbeidet mellom Norge og Russland startet i 1992.

Mye gjenstår for å få ned utslippene

Høye nivåer av svoveldioksid i luften kan gi helseproblemer for utsatte grupper.  Senest i januar gikk Sør-Varanger kommune ut med helseadvarsel til sine innbyggere på grunn av et forhøyet utslipp. Russiske og norske myndigheter har sammenlignbare målinger av svoveldioksid, men tålegrensene for utslippene er ulike. Dessuten overskrider utslippene fortsatt begge lands tålegrenser. Det er ennå ikke enighet mellom Norge og Russland om utslippene av tungmetaller eller hvor mye naturen tåler av slike utslipp.

– Norge må fortsette å være en pådriver for å bringe utslippene fra nikkelverkene ned til et nivå som ikke skader helse og miljø i grenseområdene, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Undersøkelsen om miljøsamarbeidet viser at norske myndigheter bidrar med kunnskap for å styrke arbeidet med å redusere annen forurensning både på Kola-halvøya og i Russland forøvrig.

– Det er ikke bare russisk side som må arbeide for å trygge miljøet i nord: Undersøkelsen vår om petroleumsvirksomhet i nordområdene viser utfordringer norske myndigheter må løse, påpeker Per-Kristian Foss.

Biologisk mangfold

Det er et mål for det norsk-russiske miljøsamarbeidet å redusere tap av biologisk mangfold. Dette skal nås gjennom en klimatilpasset forvaltning av felles bestander av truede og sårbare arter og deres leveområder.

De fleste av samarbeidsprosjektene om biologisk mangfold er blitt gjennomført etter planen, og har gitt bedre kunnskap om felles arter. Aktivitetene omfatter likevel få av de truede artene i grenseområdene. De siste årene har samarbeidet vært tettest om fem truede arter av dyr og fugler. Samtidig er rundt 50 arter av dyr og fugler i området ansett som truet.

– Forvaltningen av arter er et nasjonalt ansvar. For felles bestander bør likevel Norge og Russland ha tettere dialog om hvordan de sjeldne og truede artene kan ivaretas, sier Per-Kristian Foss.

Riksrevisjonen la fram sin undersøkelse av det norsk-russiske miljøsamarbeidet for Stortinget 26. mars. Undersøkelsen har blitt gjennomført i samarbeid med Den russiske føderasjons riksrevisjon.

Les hele undersøkelsen her.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Norge må fortsette å være en pådriver for å bringe utslippene fra nikkelverkene ned til et nivå som ikke skader helse og miljø i grenseområdene. Foto: Scanstockphoto: Max Buzun og Vladimir Seliverstov
Norge må fortsette å være en pådriver for å bringe utslippene fra nikkelverkene ned til et nivå som ikke skader helse og miljø i grenseområdene. Foto: Scanstockphoto: Max Buzun og Vladimir Seliverstov
Last ned bilde

Lenker

Om Riksrevisjonen

Riksrevisjonen
Riksrevisjonen
Storgata 16
0155 Oslo

22 24 10 00http://www.riksrevisjonen.no

Riksrevisjonen er Stortingets største og eldste kontrollorgan. Gjennom revisjon av regnskap og undersøkelser sjekker vi hvordan regjeringen og statsforvaltningen gjør jobben sin.