UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Den nye feminismen

Del

Sosiologiprofessor Cathrine Holst tror at #Metoo kampanjen resulterer i at enda flere velger å gå i 8.mars tog i år.

Vil det komme enda flere i år? Professor Catrine Holst tror at #Metoo kampanjen resulterer i at flere velger å gå i tog i år. Foto fra fjorårets markering. Foto: NTB Scanpix
Vil det komme enda flere i år? Professor Catrine Holst tror at #Metoo kampanjen resulterer i at flere velger å gå i tog i år. Foto fra fjorårets markering. Foto: NTB Scanpix

#Metoo-kampanjen som feide over verden og Norge før jul går inn i det som kalles feminismens fjerde bølge. Professor Cathrine Holst synes kvinnene i dagens kvinnekamp ser ut til å stå mer samlet enn ved årtusenskiftet.

– Tidlig på 2000-tallet så vi en feminisme som var preget av individuelle fortellinger. Man snakket om at kvinner er mye forskjellig og stilte spørsmål ved om de egentlig hadde noe til felles. I dag har feminismens fortellinger et langt mer kollektivt preg, sier sosiologiprofessor Cathrine Holst ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

I boka «Hva er feminisme?», som nylig kom i revidert utgave, skriver hun om hvordan feminismen har utviklet seg gjennom tidene. Vi har nå kommet til den såkalte fjerde bølge, med tendenser som fortsatt er omdiskuterte og usikre.

De tre foregående bølgene

Feminismens første bølge var kjennetegnet av striden om formelle, juridiske rettigheter. Denne utspant seg på 17-1800-tallet og handlet ikke minst om kampen for kvinners stemmerett.

I dag har feminismens fortellinger et langt mer kollektivt preg.

Den andre bølgen feide over mye av Vesten på 1960- og 70-tallet og innebar kamp for likelønn, familiepolitikk, selvbestemt abort og kamp mot vold i nære relasjoner. Det var en oppblomstring av nye sosiale bevegelser og også framvekst av radikalfeminismen, med en teori om at alle menn undertrykker kvinner gjennom «patriarkatet» og at det trengs en radikal omveltning av samfunnet.

Den tredje bølgen fant sted rundt årtusenskiftet og bar preg av et ønske om flere stemmer inn i feminismedebatten. Feminismen ble kritisert som et vestlig middelklasseprosjekt, og et heteroprosjekt. Flere har påpekt individualisme og dyrking av forskjellighet som vesentlige trekk. Det kom også en mer teoretisk utforskning av kvinnerollen.

Den fjerde bølge

Holst understreker at klassifiseringen av feminismens bølger innebærer grove forenklinger. For eksempel omfatter den først og fremst vestlige land, selv om mange av tendensene også har vært synlige i andre verdensdeler.

Den tegner imidlertid et bilde av utviklingstrekk som har vært til stede, i større eller mindre grad, mange steder. Hvor står vi så i dag?

Et nytt markant trekk er nok den massive mobiliseringen for feminisme i sosiale medier.

– Det er alltid vanskelig å si hva som kjennetegner en periode når man står midt oppi den. Og en del av trekkene ved den tredje og fjerde bølge glir litt over i hverandre. Det gjelder for eksempel det som kalles «interseksjonalitet», ideen om at undertrykking på basis av kjønn, klasse, seksualitet, etnisitet og så videre, må sees i sammenheng, sier Cathrine Holst.

Denne tilnærmingen kom inn på 1990-tallet men er fortsatt sentral, ifølge Holst.

– Men et nytt markant trekk er nok den massive mobiliseringen for feminisme i sosiale medier. Dette så vi nylig spille seg ut i #Metoo-kampanjen, og vi så det også i forkant av alle demonstrasjonene da Donald Trump ble innsatt som president.

21. januar 2017 kan ha vært den største protestdagen i USAs historie. Mellom 3,3 og 4,6 millioner deltok i de fredelige kvinnemarsjene. Også i andre land var det store demonstrasjoner.

Ser paralleller til 1970-tallet

Holst mener å se klare paralleller mellom dagens mobilisering i sosiale media og radikalfeminismens mobilisering på 60- og 70-tallet. Den gangen ble andre kanaler brukt, men kvinners stod samlet, som de gjør i dag.

I dagens Twitter-kampanjer, som #Metoo, forteller kvinner om sine felles erfaringer. Om de er skuespillere eller i renholdsbransjen gir de uttrykk for å være i samme båt.

– I dagens Twitter-kampanjer, som #Metoo, forteller kvinner om sine felles erfaringer. Om de er skuespillere eller i renholdsbransjen gir de uttrykk for å være i samme båt, sier Holst.

For eksempel blir det sagt at «alle kvinner» har blitt utsatt for seksuell trakassering, påpeker hun.

– Det tegnes et bilde av at menn fortsatt har makten og bruker den mot kvinner. Dette minner om det patriarkalske synet på samfunnet som radikalfeminismen hadde med seg.

8. mars er populær igjen

De siste årene har det også vært en oppblomstring av aktivitet på kvinnedagen 8. mars.

– En stund trodde folk at 8. mars var i ferd med å dø ut, men i 2014 og 2015 var det et enormt oppmøte. Toppen var i 2014, da 10.000 møtte opp til demonstrasjon på Youngstorget, mange for å markere motstand mot regjeringens forslag om å tillate fastleger å reservere seg mot å henvise til abort, sier Holst.

Mye tyder på at det i dag er en feministisk oppblomstring.

Hun mener bruk av sosiale medier har vært en viktig årsak til den økte oppslutningen.

– Vi ser også at flere grupper av kvinner oftere snakker som feminister, for eksempel blant muslimer. I tillegg er det flere menn som sier de er feminister, og vi har fått nye blåstrømper, som forsvarer likestilling fra et liberalt-konservativt ståsted. Det å være opptatt av praktisk politikk er heller ikke så «ut» som det var i den mest selvrefleksive fasen rundt årtusenskiftet.

Ikke en entydig tid

Mye tyder på at det i dag er en feministisk oppblomstring. Men det er også tegn på tilbakeslag, understreker Holst.

– Vi lever ikke i en tid som utvetydig står i feminismens tegn. Vi ser for eksempel en framvekst av populistiske partier med en klar brodd mot likestilling, feminisme, internasjonalt samarbeid og menneskeretter. Den siste utviklingen i Polen er et eksempel på det.

I tillegg har Donald Trump flyttet inn i Det hvite hus, og verken Kina, Russland eller kvinnefiendtlige islamistiske regimer går i bresjen for likestilling.

– Når vi går 100 år fram i tid, er det mulig man ikke vil se på nåtiden som den fjerde bølge, men som en brytningstid, der ulike tendenser stod mot hverandre og var i konflikt. Kanskje er økt polarisering den mest presise diagnosen, sier Cathrine Holst.

Kilder:
https://morgenbladet.no/aktuelt/2017/03/den-fjerde-bolgen
http://www.independent.co.uk/news/world/americas/womens-march-anti-donald-trump-womens-rights-largest-protest-demonstration-us-history-political-a7541081.html

Nøkkelord

Kontakter

Professor Cathrine Holst
Tlf: 41528831

Kommunikasjonsrådgiver Therese Næss Marthinsen
Tlf: 93020031

Bilder

Vil det komme enda flere i år? Professor Catrine Holst tror at #Metoo kampanjen resulterer i at flere velger å gå i tog i år. Foto fra fjorårets markering. Foto: NTB Scanpix
Vil det komme enda flere i år? Professor Catrine Holst tror at #Metoo kampanjen resulterer i at flere velger å gå i tog i år. Foto fra fjorårets markering. Foto: NTB Scanpix
Last ned bilde
Last ned bilde

Lenker

Om UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet

UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet
UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Moltke Moes vei 31
0851 Oslo

+47 22 85 62 64http://www.sv.uio.no/

Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi er landets fremste lærested for sosiologi og samfunnsgeografi, med forskning, undervisning og formidling på høyeste nivå.

Det som kjennetegner vårt miljø er bredde, vedrørende temaer og metoder, og at våre lærere er høyt kvalifiserte forskere. Kjønnsbalanse i den vitenskapelige staben, men også samfunnsaktualitet er andre viktige kjennetegn ved instituttet som forsknings- og undervisningsmiljø.

Instituttet har 30 faste vitenskapelige ansatte, over 30 stipendiater og post doc., ca. 40 kandidater på PhD-programmet og 1500 registrerte studenter og 16 ansatte i administrasjonen.

Følg saker fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom