De beste finnes i hele befolkningen

Flere forskere og samfunnsdebattanter deltok, og innledningene handlet blant annet om rekruttering til høyere utdanning og til arbeidsmarkedet.

Det viser seg nemlig at Norge, som lenge har hatt kvinnelige statsministere og stortingspresident, ikke er på verdenstoppen når det gjelder kjønnslikevekt i arbeidsmarkedet. Fortsatt er det flertall av gutter i tekniske og mekaniske yrker og i topplederstillinger i næringslivet, mens det er flertall av kvinner i omsorgsyrker.

På konferansen ble følgende spørsmål stilt: Er det et problem at vi har et kjønnsdelt arbeidsmarked. Her er meningene delte. Selvsagt.

Hovedutfordringen er at så lenge arbeidsmarkedet er delt, velger man kun fra 50 % av utdannings- og yrkessøkerne til enkelte utdanninger og yrker. Det er med andre ord bare halvparten av talentene som er aktuelle for bestemte stillinger, og vi står i fare for å miste verdifull arbeidskraft.

Videre vil det være et problem hvis det i fremtiden nesten blir umulig å finne en mannlig psykolog eller lege. Eller en mannlig etterforsker i sedelighetssaker.

Politirolleutvalget sa allerede på starten av 1980-tallet at «Politiet skal ha bred rekruttering». Fordi det tjener demokratiet.I det 8. grunnprinsippet for norsk politiet heter det blant annet: «Politiets sammensetning bør vise mangfoldet i vårt samfunn».

Speiler norsk politi befolkningen når det gjelder kjønnsfordeling?

I 2018 er over 46 % av politistudentene kvinner (i avdelingen i Oslo er det faktisk over 50 %), men karriereønskene hos studentene er allikevel kjønnsdelte.

Professor Silje Fekjær (2012) viser at det er klare kjønnsforskjeller blant politistudentene når det gjelder hvor de sannsynligvis vil jobbe «om 10 år». Disse preferansene har de med seg når de starter i utdanningen. Kvinnene vil i hovedsak jobbe med etterforskning og forebygging. Mennene vil i all hovedsak jobbe som ordenspoliti, med etterretning eller i en operativ spesialenhet. Det er imidlertid lik kjønnsfordeling når det gjelder sannsynligheten for å jobbe med administrasjon og ledelse.

Stemmer studentenes ønsker med det vi vet om kjønnssegregering i politiet? I følge Fekjær utfører kvinner og menn til en viss grad ulike tjenester. Kvinner får oftere ansvar for barn og kvinnelige ofre og særlig sedelighetssaker. Kvinner er underrepresentert i sikkerhets/terrorismesaker og i saker vedrørende spesialisert kriminalitet.

Og politiutdannede kvinner er klart underrepresentert i lederstillinger. I 2018 er ca 18 % av politilederstillingene bekledd av kvinner. I 2022 skal det være 30 %. Det er et høyt mål POD har satt. Og et viktig mål.Skal vi nå dette målet, må det vies høy lederoppmerksomhet. Fra ledere på alle nivåer. Vi må finne talenter, og oppfordre talentene til å søke lederstillinger. Samtidig må kvinner våge å ta på seg lederoppgaver.

Vi har behov for de beste ledertalentene – både kvinner og menn. Derfor må det velges fra hele populasjonen – ikke bare fra halvparten.

Nina Skarpenes

Rektor, Politihøgskolen