Politihøgskolen

De beste finnes i hele befolkningen

Del

Nylig deltok jeg i en paneldebatt på årskonferansen til Likestillings- og diskrimineringsombudet. Tema for konferansen var "Arbeidsliv uten kjønn".

KANDIDATER PÅ REKKE OG RAD: Nyutdannet politi på vei inn til avslutning i Oslo rådhus i juni 2018. De beste talentene må velges fra hele befolkningen, både kvinner og menn. Det gjelder også politiet. Foto: Naledi Forbord
KANDIDATER PÅ REKKE OG RAD: Nyutdannet politi på vei inn til avslutning i Oslo rådhus i juni 2018. De beste talentene må velges fra hele befolkningen, både kvinner og menn. Det gjelder også politiet. Foto: Naledi Forbord

Flere forskere og samfunnsdebattanter deltok, og innledningene handlet blant annet om rekruttering til høyere utdanning og til arbeidsmarkedet.

Det viser seg nemlig at Norge, som lenge har hatt kvinnelige statsministere og stortingspresident, ikke er på verdenstoppen når det gjelder kjønnslikevekt i arbeidsmarkedet. Fortsatt er det flertall av gutter i tekniske og mekaniske yrker og i topplederstillinger i næringslivet, mens det er flertall av kvinner i omsorgsyrker.

På konferansen ble følgende spørsmål stilt: Er det et problem at vi har et kjønnsdelt arbeidsmarked. Her er meningene delte. Selvsagt.

Hovedutfordringen er at så lenge arbeidsmarkedet er delt, velger man kun fra 50 % av utdannings- og yrkessøkerne til enkelte utdanninger og yrker. Det er med andre ord bare halvparten av talentene som er aktuelle for bestemte stillinger, og vi står i fare for å miste verdifull arbeidskraft.

Videre vil det være et problem hvis det i fremtiden nesten blir umulig å finne en mannlig psykolog eller lege. Eller en mannlig etterforsker i sedelighetssaker.

Politirolleutvalget sa allerede på starten av 1980-tallet at «Politiet skal ha bred rekruttering». Fordi det tjener demokratiet.I det 8. grunnprinsippet for norsk politiet heter det blant annet: «Politiets sammensetning bør vise mangfoldet i vårt samfunn».

Speiler norsk politi befolkningen når det gjelder kjønnsfordeling?

I 2018 er over 46 % av politistudentene kvinner (i avdelingen i Oslo er det faktisk over 50 %), men karriereønskene hos studentene er allikevel kjønnsdelte.

Professor Silje Fekjær (2012) viser at det er klare kjønnsforskjeller blant politistudentene når det gjelder hvor de sannsynligvis vil jobbe «om 10 år». Disse preferansene har de med seg når de starter i utdanningen. Kvinnene vil i hovedsak jobbe med etterforskning og forebygging. Mennene vil i all hovedsak jobbe som ordenspoliti, med etterretning eller i en operativ spesialenhet. Det er imidlertid lik kjønnsfordeling når det gjelder sannsynligheten for å jobbe med administrasjon og ledelse.

Stemmer studentenes ønsker med det vi vet om kjønnssegregering i politiet? I følge Fekjær utfører kvinner og menn til en viss grad ulike tjenester. Kvinner får oftere ansvar for barn og kvinnelige ofre og særlig sedelighetssaker. Kvinner er underrepresentert i sikkerhets/terrorismesaker og i saker vedrørende spesialisert kriminalitet.

Og politiutdannede kvinner er klart underrepresentert i lederstillinger. I 2018 er ca 18 % av politilederstillingene bekledd av kvinner. I 2022 skal det være 30 %. Det er et høyt mål POD har satt. Og et viktig mål.Skal vi nå dette målet, må det vies høy lederoppmerksomhet. Fra ledere på alle nivåer. Vi må finne talenter, og oppfordre talentene til å søke lederstillinger. Samtidig må kvinner våge å ta på seg lederoppgaver.

Vi har behov for de beste ledertalentene – både kvinner og menn. Derfor må det velges fra hele populasjonen – ikke bare fra halvparten.

Nina Skarpenes

Rektor, Politihøgskolen

Bilder

KANDIDATER PÅ REKKE OG RAD: Nyutdannet politi på vei inn til avslutning i Oslo rådhus i juni 2018. De beste talentene må velges fra hele befolkningen, både kvinner og menn. Det gjelder også politiet. Foto: Naledi Forbord
KANDIDATER PÅ REKKE OG RAD: Nyutdannet politi på vei inn til avslutning i Oslo rådhus i juni 2018. De beste talentene må velges fra hele befolkningen, både kvinner og menn. Det gjelder også politiet. Foto: Naledi Forbord
Last ned bilde

Om Politihøgskolen

Politihøgskolen
Politihøgskolen
Slemdalsveien 5
0369 Oslo

23 19 99 00http://www.phs.no

Politihøgskolen er den sentrale utdanningsinstitusjonen for politi- og lensmannsetaten, med eit eige styre som øvste organ. Politihøgskolen høyrer inn under Politidirektoratet og har til oppgåve å gi grunnutdanning for teneste i politi- og lensmannsetaten og etter- og vidareutdanning til dei tilsette i etaten. Politihøgskolen driv forskings- og utviklingsarbeid og fagleg formidling innanfor fagområda sine. Politihøgskolen har fire studiestader: Oslo, Bodø, Kongsvinger og Stavern.

Målet for Politihøgskolen er å utdanne sjølvstendige og reflekterte polititenestemenn og -kvinner, og som politi er det naudsynt å ha eit medvite forhold til eigne haldningar og til eigne val i det daglege arbeidet.

Følg saker fra Politihøgskolen

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Politihøgskolen på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Politihøgskolen

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom