Dagdrøm deg god!

Visualisering spiller på grunnleggende kapasiteter i hjernen, som syn, hukommelse, emosjoner, fantasi og vilje. Ved å skape et bilde av noe som sannsynligvis allerede ligger i underbevisstheten, øker sannsynligheten for at man får til det man vil.

– Det er ikke noe magisk ved visualisering. Det handler rett og slett om å forsøke å skape et konkret bilde av noe du ønsker skal skje innen ditt handlingsrom i en gitt situasjon. Det kan du gjøre i forkant av situasjoner der det er en del usikkerhet, og utfallet er nært knyttet til din prestasjon. Visualisering er en svært egnet metode for å øke evnen til å prestere under press, sier idrettspsykolog Erik Hofseth i Olympiatoppen.

Blir tryggere

Som leder vil du også oppleve situasjoner hvor det står mye på spill. For eksempel viktige presentasjoner, rapporteringer eller vanskelige samtaler.

-Å visualisere helt konkret det du tror vil skje, og det du må gjøre for å få det til, bidrar til oversikt og en opplevelse av kontroll, som du kan ta med deg inn i situasjonen. Dermed reduseres noe abstrakt og usikkert til å bli noe konkret. De fleste blir roligere og tryggere av det. Du spiller deg selv god, sier han.

I situasjoner hvor du skal gjennomføre et stort stykke arbeid som krever et vanvittig fokus og motivasjon, kan visualisering også være svært nyttig.

– Før du går i gang kan du se for deg hva det er du skal utføre. Det vil virke inspirerende, hjelpe deg med å sortere oppgavene og hva du har lyst til å oppnå, forklarer Hofseth.

Visualisering mot stress

Når man visualiserer en spesifikk situasjon, aktiveres de samme nevrologiske koblingene fra hjernen til kroppen som når man er i en reell situasjon.

– Defor kan du trene på konkrete ferdigheter mentalt uten å gjøre det fysisk, og oppleve en positiv effekt, sier Hofseth.

I idrettspsykologien brukes visualisering både til å forbedre ferdigheter, og til å regulere nerver, spenningsnivå og stress.

– Før en viktig konkurranse er det mer vanlig enn uvanlig at det oppstår usikkerhet og ubehagelige følelser fordi utøveren ikke kan kontrollere konkurransesituasjonen. Det er som en muntlig eksamen, man kan ikke med 100 prosent sikkerhet vite hva man møter den dagen, sier Hofseth.

Det finnes mange paralleller mellom utfordringene idrettsutøvere og ledere står overfor.

Konkurransesituasjonen kan byttes ut med for eksempel å skulle holde et viktig foredrag, eller presentere en omstridt, men nødvendig endring.

Øvelse gjør mester

Hvor mye man får ut av visualisering har både med ferdigheter og personlighet å gjøre.

– Det viser seg at folk som scorer høyt på åpenhet i personlighetstester har lettere for å få til visualisering. Visualisering er egentlig en viljestyrt, regissert dagdrømming, og med øvelse vil de fleste få det til, forklarer Hofseth.

I starten kan det være greit å gjøre det i rolige omgivelser.

– Noen skriver et manuskript som beskriver det de ønsker å jobbe med, og bruker det som et utgangspunkt for visualiseringen mens de befinner seg i helt rolige, avspente situasjoner, sier han.

Etter hvert som man får mer trening kan man gjerne visualisere mens man sitter på trikken.

– Med litt øvelse kan du fint klare å styre tankene og oppmerksomheten inn i visualiseringen mens du befinner seg i mer kaotiske situasjoner, sier Erik Hofseth.

Alt med måte

Samtidig som visualisering kan bidra til økt prestasjon, er det viktig å ikke overdrive.

– Jeg møter en del idrettsutøvere som har brukt mye tid på å visualisere konkurransesituasjonen lang tid i forveien, og så endt opp med å være helt utladet når de møter til start. Det er viktig å bevare en spenning og en nerve i situasjonen. I arbeidslivet er utbrenthet et kjent fenomen, så alt med måte, mener han.