Caritas er glad for at regjeringen øker satsingen på miljø, klima og hav.

Det var i dagens VG at utviklingsminister Dag-Inge Ulstein røpte at regjeringen planlegger å bruke syv milliarder kroner på miljø, klima og hav i 2020. Dette er 2,2 milliarder mer enn det som ble brukt på de samme budsjettpostene i budsjettet for 2019. 500 millioner kroner av dette, skal ifølge Ulstein gå til klimatilpasning i utviklingsland. 

- 821 millioner mennesker i verden sulter. Vi mener at en stor del av løsningen på sultproblemene finnes i en økt satsning på klimasmart landbruk for småskalabønder. En mye større innsats må til, for å nå bærekraftsmål 2 om å utrydde sult innen 2030. Dersom vi ikke klarer å gjøre noe med sultproblemene i verden, blir det også vanskelig å nå de andre bærekraftsmålene. I dag går utviklingen feil vei. For tredje år på rad var det i 2018 en generell vekst i antallet sultne og feilernærte i verden. Stadig flere sulter på grunn av klimaendringer. De som er hardest rammet er selv matprodusenter, sier generalsekretær i Caritas Norge, Martha Rubiano Skretteberg. 

Budsjettlekkasjen fra regjeringen kommer beleilige to dager før FNs generalforsamling starter i New York over helgen. FNs generalsekretær AntónioGuterres har erklært klimakrise og invitert verdens ledere til ekstraordinært klimatoppmøte 23. september.Der forventer Guterres at statene legger mer penger på bordet til klimafinansiering.Hva Norge melder inn, kommer derfor til å bli lagt merke til. 

Jobbet for dette i årevis

Klimasmart landbruk gir bøndene større avlinger til tross for at klimaendringene har gjort været stadig mer uforutsigbart med flom, tørke og storm som stadig tilbakevendende problemer flere steder i verden.  Det reduserer utslipp av klimagasser og reduserer fattigdom.  

- Caritas har i årevis drevet påvirkningsarbeid for at Norge skal trappe opp sin innsats mot sult ved å øke støtten til landbruksbistand. Vi er derfor svært glade for at regjeringen før sommeren lanserte en ny handlingsplan for bekjempelse av sult. Økt satsing på matsikkerhet er noe vi har etterlyst lenge. Men vi er opptatt av at handlingsplanen må følges opp med midler i statsbudsjettet, og forventer at andelen norsk bistand som går til matsikkerhet og klimatilpasset landbruk økes betydelig i årene fremover, sier Skretteberg. 

Hjelp til selvhjelp 

Norsk landbruksbistand ligger i dag på omkring 3-4 prosent av bistandsbudsjettet, ifølge en rapport fra FAFO fra tidligere i år.  

- Gjennom våre bistandsprogrammer gir vi bønder hjelp til selvhjelp ved å læredem om klimarobuste såkorn og nye måter å dyrke på. I noen av landene vi jobber i har vi også startet opplæring innen fiskeoppdrett, for å øke folks tilgang til viktige proteiner og gi dem større muligheter til å skaffe seg en inntekt. Vi arbeider dessuten for at småskalabønder skal få lettere tilgang til markeder, hvor de kan selge overskuddsmat.  De fleste familier som deltar i våre matsikkerhetsprogrammer går fra ett til tre måltider per dag. Med støtte fra Norad og trofaste givere, hjelper vi i dag 58 000 husholdninger i syv land.; Niger, Mali, DR Kongo, Zambia, Uganda, Colombia og Sri Lanka, forteller Skretteberg.