Asplan Viak

Byggedagene etterlyser innovasjon i bransjen - Hvor er den disruptive teknologien?

Del
Disruptiv teknologi er en nyskapning som forstyrrer et eksisterende marked – en innovasjon som forbedrer et produkt eller tjeneste på en måte markedet ikke forventer. (Wikipedia).
Anders Nohre-Walldén, Forretningsutvikling, Asplan Viak. Foto: Asplan Viak
Anders Nohre-Walldén, Forretningsutvikling, Asplan Viak. Foto: Asplan Viak

For etablere slik teknologi må man som et minstekrav ha en reell etterspørsel etter ny teknologi – noe som i forutsetter en viss endringsvilje. At størrelser som OBOS setter temaet på dagsorden er vel og bra, men det hadde utvilsomt vært bedre om de samme størrelsene benyttet initiativet til å gjete hele bransjen i samme retning. Den distruptive teknologien ligger nemlig rett foran oss, og til dels lett tilgjengelig. Spørsmålet blir derfor; Er dette noe vi ønsker oss?

Min påstand er at selv om mennesket betraktes som endringsvillig, så er vi i realiteten dårlige på endringer. Det vi derimot er gode på, er tilpasninger. Skulle det dukke opp hindringer langs vår vei, endrer vi heller kurs, enn å overkomme problemet. Heldigvis leder slike kursendringer ofte til en ny synsvinkel, og legger dermed grunnlaget for nye løsninger.

Eksempelet BREEAM For eksempel; BREEAM-NOR ble utviklet for å drive bransjen til å ta et mer helhetlig ansvar for miljø og bærekraft. Drevet frem av næringen selv, nettopp med den erkjennelsen av at slike overgripende initiativer skal hjelpe oss i å drive frem endring. Bransjen har de siste fem årene, gjennom etableringen av NGBC og BREEAM-NOR, drevet opplysningsarbeid i hva og hvordan BREEAM kan benyttes for å bekrefte økt totalkvalitet. Likevel er det mange som ennå ikke er overbevist. Årsakene til dette kan være mange. Det kan for eksempel bunne i at det blir for mye for noen. At de må gå ut av den rutinepregede komfortsonen – og at dette rett og slett bli for krevende.

Den disruptive innovasjonen vil som regel være enklere, billigere og mer praktisk enn de etablerte produktene i de tradisjonelle markedene. (Wikipedia)

Det er nemlig slik, at bare ved å ta i bruk BREEAM, må man verifisere de påståtte kvalitetene man hevder å bygge. Erfaringer så langt er at de som benytter mer enn bare tellekorpset i BREEAM, også har pushet seg selv til å tenke nytt og ut av boksen. Erkjennelsen fra Tine Hegli i Snøhetta om at kravet om BREEAM Outstanding utfordret bransjen til å tenke nytt, understreker dette. Den vitner om at vi liker ikke å endre oss, men at vi tilpasser oss de kravene som stilles - når vi må. BREEAM vil i så måte være et effektivt virkemiddel for å drive frem endring og dermed innovasjon, forutsatt at det tas i bruk.

Hvordan kan BREEAM skape distruptiv teknologi?

La oss se på vann – en begrenset ressurs ifølge State of the Nation. I BREEAM fokuseres det på å benytte vannbesparende installasjoner i bygg. Intensjonen er selvfølgelig redusert forbruk. Et pålagt reduksjonskrav krever tilpassing. I stedet for å se mulighetene, sjansen til å utvikle nye løsninger, har en samlet bransje valgt å fokusere på begrensninger. Klagekoret hevder at slike krav bare fører med seg problemer, at dagens dimensjoner ikke tillater så lite vann, osv. osv.

Men det er jo nettopp endringspotensiale som utgjør kjernen i disruptiv teknologi.

Hva om rørinfrastrukturen endres? Det vil bidra til redusert materialbruk. Hva om vi innfører vakumsystemer? Det krever mindre fallhøyde, ergo mindre plass, ergo oppnår vi en arealbesparelse. En liten reduksjon av vannmengden i toaletter, kan med andre ord initiere innovasjon – hvis vi bare vil! Tilsvarende muligheter ligger i mange emner og krav i BREEAM.

Å bidra til at bransjen videreutvikler de gode initiativer de har startet, ved å etterspørre dokumenterbare kvaliteter, vil være en god start. BREEAM er ett slikt initiativ. Det vil gi grobunn for innovasjon og standardisering – noe jeg forstår OBOS er opptatt av. Vi ser derfor frem til at Ulvenbyen kan bekrefte oppnådd kvalitet, både i områdeutviklingen og i byggene som skal bygges. Vi blir gjerne med og hjelper OBOS i innovasjonsprosessen.

Dersom byggenæringen skal ta Paris-avtalen på alvor og sikre nødvendige, men hårete endring anbefaler jeg følgende: All energibehov til nybygg skal dekkes gjennom minimum tilsvarende besparelser i rehabilitering av eksisterende bygningsmasse. Da kan vi begynne å diskutere disruptiv teknolog!

Anders Nohre-Walldén
Forretningsutvikling
Asplan Viak

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Anders Nohre-Walldén, Forretningsutvikling, Asplan Viak. Foto: Asplan Viak
Anders Nohre-Walldén, Forretningsutvikling, Asplan Viak. Foto: Asplan Viak
Last ned bilde

Om Asplan Viak

Asplan Viak
Asplan Viak
Kjørboveien 20
1337 Sandvika

+47 46 26 59 16http://www.asplanviak.no
Asplan Viak er et av Norges største rådgivende ingeniør- og arkitektfirmaer. Selskapet har i snart 60 år bistått med tverrfaglig rådgivning og analyser til offentlig og privat virksomhet. Vi har ca. 850 medarbeidere, fordelt på 31 kontorsteder. Virksomheten er organisert i de fem divisjonene Plan og Analyse, Arkitektur og Landskap, Bygg og Installasjoner, Samferdsel Infrastruktur og Vann og Miljø. Asplan Viak er eiet av Stiftelsen Asplan. Våre rådgivere representerer mange fagfelt. Vi jobber ofte i tverrfaglige team og ønsker å utvikle helhetlige, miljøriktige og funksjonelle løsninger – i dialog med våre oppdragsgivere.

Følg pressemeldinger fra Asplan Viak

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Asplan Viak på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Asplan Viak

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye