Brukerbetaling blir viktigere enn reklameinntekter for mediebransjen i 2017

Avisene og kringkasterne omsatte i 2016 for 25,4 milliarder kroner, og sto dermed for knapt én prosent av fastlands-Norges BNP. I løpet av de siste fem årene har bransjens omsetning falt med tre prosent, viser Medietilsynets oppsummering av fjorårets økonomiske situasjon i medie-Norge.

Brukerinntekter tar igjen reklamekronene

Fallet i avisenes annonseinntekter og økte inntekter fra salg av kanal-pakker og premium-kanaler på tv gjør at vektskåla sannsynligvis tipper i favør av brukerbetaling i år. Tv-virksomhetenes brukerinntekter utgjorde 41,9 prosent av omsetningen i 2016.

Mens avisene mistet nær en milliard kroner i reklameinntekter, økte tv-virksomhetenes reklameinntekter marginalt. Radiovirksomhetenes reklameinntekter gikk ned, og mye av nedgangen skyldes at Bauer Media la ned sine lokalradiovirksomheter.

NRKs andel av bransjens driftsinntekter øker

NRK er Norges største medievirksomhet målt i omsetning. Over en femårsperiode har NRKs andel av mediebransjens totale driftsinntekter økt – fra 19,3 prosent i 2012 til 22,1 prosent i 2016.

De kommersielle kringkasternes inntekter øker imidlertid mer enn NRKs inntekter, og var nær to milliarder kroner høyere enn NRKs inntekter i 2016.

Radio mer lønnsomt enn tv for første gang

For første gang i historien var norsk radio i 2016 mer lønnsom enn tv. Radioene tjente 102 millioner kroner på driften i 2016. Tv-virksomhetene svekket lønnsomheten kraftig, og fikk et samlet driftsoverskudd på 52 millioner kroner i 2016, mot 457 millioner kroner året før.

– Dyre produksjoner og senderettigheter er viktige årsaker til svakere lønnsomhet på tv-siden. Høye kostnader knyttet eksempelvis til rettigheter er sannsynligvis en utvikling som bare vil forsterke seg framover, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.
Kringkastingsavgiften, NRKs desidert viktigste inntektskilde, utgjorde vel 5,5 milliarder kroner i 2016. Det tilsvarer 45 prosent av kringkasternes samlede omsetning.

Avisene sto for mesteparten av bransjens driftsoverskudd i 2016, med 491 millioner kroner. Samlet hadde bransjen et driftsresultat på 646 millioner kroner.

Svak lønnsomhet i lokale gratisaviser

I år rapporterer Medietilsynet for første gang om gratisavisenes driftsøkonomi. 21 selskaper som ga ut 31 gratis nyhetspublikasjoner hadde 312 millioner kroner i driftsinntekter i 2016, ned med 27 millioner fra 2015.

Gratispublikasjons-landskapet i Norge er sammensatt. Den største aktøren er Nettavisen, som hadde solid lønnsomhet i 2016 etter kostnadskutt. Nettavisen alene står for nær 45 prosent av omsetningen på gratisavis-markedet. Lønnsomheten i de lokale gratispublikasjonene er svak, spesielt i de papirbaserte gratisavisene.

Utvalgte tall fra medieøkonomien i Norge 2016:

• Avisene og kringkasterne omsatte for 25,4 milliarder kroner og sto for knapt én prosent av fastlands-Norges BNP i 2016.
• I løpet av de siste fem årene har bransjens omsetning falt med tre prosent.
• Avisenes andel av mediebransjens samlede omsetning gikk ytterligere ned i 2016. Avis sto for 47,8 prosent av omsetningen mens radio- og tv-virksomhetene sto for 52,2 prosent.
• Mens avisene mistet nær en milliard av sine driftsinntekter i 2016, økte kringkasterne sine inntekter med nær 500 millioner kroner.
• Både NRK og de kommersielle tv-virksomhetene økte sine inntekter med henholdsvis 112 og 326 millioner kroner i 2016.
• I radiovirksomhetene gikk inntektene ned med 38 millioner kroner i fjor.
• Kringkastingsavgiften, NRKs desidert viktigste inntektskilde, utgjorde vel 5,5 milliarder kroner i 2016. Det tilsvarer 45 prosent av kringkasternes samlede omsetning.