Børsuroen gir konsentrasjonsrisiko i indeksfond

Hvis du vil se dette innholdet fra d20tdhwx2i89n1.cloudfront.net, gi ditt samtykke øverst på denne siden.

De siste årene er det utbytteaksjer og quality-stocks som har vært i vinden. Disse aksjene utgjør en stadig større del av indeksen. De utgjør nå 44% av indeksen mens historisk snitt ligger på 35%. En del av disse selskapene betaler ut utbytter som overstiger årets inntjening. Statoil kan tjene som eksempel. Det er nå snakk om at Statoil vil låne penger for å betale utbytte: Aksjemarkedets krav og forventninger til utbytte er stort.

Hva om denne type aksjer ikke blir like populære fremover? Hvis USAs rentenivå øker med 2-4% og blir normalisert i løpet av et par år, kan disse aksjene falle stygt. De handles i dag til svært høye multipler, Amazon til PE over 100. Det samme vil kunne skje dersom utbyttekapasiteten reduseres. De siste årene har investorene flyttet kapital fra obligasjoner til utbytteaksjer fordi renten er lav og utbyttene har ofte oversteget rentenivået.

I løpet av 2015 fikk vi en økning i kredittspreadene som igjen gjør kredittobligasjoner attraktive og kapitalstrømmen kan snu. Det kan utløse fall i utbytteaksjer.

Gabler Investment Consulting mener at det er viktig å beskytte sin aksjeportefølje mot en slik mulig utvikling. Investeringer i fond eller indekser med likevektede investeringer kan gi beskyttelse, uten at man mister avkastningspotensialet. Det kan i dagens marked være fornuftig for noen investorer som ikke ønsker aktivt forvaltede fond.

Historien har gitt oss noen tilsvarende hendelser:

I 1980 økte energisektoren sin relative vekt i indeksen fra historisk snitt på 12,4% til 30%. De neste to årene falt S&P500 med 51%. 

Japan utgjorde ufattelige 44% av MSCI World i 1989, mens landets vekt i indeksen i dag er ubetydelig. Verdensindeksen falt kraftig etter at boblen i Japan sprakk.

Teknologiboblen i 2002 er nok et eksempel. Teknologiaksjenes andel av indeksen steg kraftig og ble avløst av et enda større fall.

Finansaksjers historiske snitt av S&P 500 er 9,8%, men i 2007 utgjorde sektoren 22,3%. Boblen sprakk og finanskrisen var et faktum.

Nå er det som sagt utbytteaksjer som er «hot». Det er mange som har flyttet fra obligasjoner til utbytteaksjer fordi utbyttene i dag er vesentlig høyere enn lave kuponger på obligasjonene.

Konsentrasjonsrisiko

Hvis du vil se dette innholdet fra d20tdhwx2i89n1.cloudfront.net, gi ditt samtykke øverst på denne siden.

Likevektet indeks

Aktivt forvaltede fond er en tradisjonell metode som Gabler anbefaler for å unngå denne type konsentrasjonsrisiko. Her menes ekte aktivt forvaltede fond, ikke skapindeksfond. Gabler anbefaler aktivt forvaltede fond fremfor indeksfond. Problemet med aktivt forvaltede fond, er at de beste er vanskelig tilgjengelige for mindre investorer. Investoren må også evne å kvalitativt evaluere den aktive forvalter som virkelig er dyktig og kan evne å skape god avkastning fremover. Dette er en svært krevende øvelse. Å evaluere fondet på bakgrunn av historisk avkastning er ikke tilstrekkelig. Samtidig må investoren akseptere å ha svakere avkasting enn indeks i perioder. Derfor anbefales gjerne indeksfond for privatinvestorer.

Et alternativ kan da være investeringer i fond eller indekser som anvender likevektede investeringer. Det kan være ekstra interessant i dag når utbytteaksjer utgjør en stor del av de tradisjonelle indeksene.

MSCI World Equal Weighted Index ble etablert i 1999 og har slått sin mer kjente storebror MSCI World.

Kr 100.000 investert i den tradisjonelle verdensindeksen i 1999, ville vokst til kr. 208.000 pr. 31.jan.2016, mens den likevektede indeksen ville gitt kr. 340.000.

Likevekt betyr at man investerer like mye i hver aksje uansett størrelsen på selskapet. Skal man kjøpe 50 aksjer, blir det altså 2% i hvert selskap. For aksjer notert på Oslo Børs, ville man kjøpt 2% av total investering i Statoil, selv om Statoil vekter over 10% i indeksen.

Den viktigste årsaken til at likevektet indeks har slått markedsvektet indeks, er at en markedsvektet indeks er overvektet i overvurderte selskaper og undervektet i «billige» selskaper. Dette vises tydelig i de periodene som er nevnt ovenfor hvor noen aksjer er overpriset og dermed også overrepresentert i en markedsvektet indeks. Når en aksje stiger i kurs fra en fornuftig pris til en overvurdert pris, vil den stadig vekte mer i en markedsvektet indeks. I praksis eier man altså en forholdsmessig høy andel overprisede aksjer når man kjøper et vanlig indeksfond. En likevektet investering har en mindre andel i de overvurderte selskapene og en relativt større andel i de undervurderte selskapene. Å bryte koblingen mellom aksjens pris og andel i aksjeporteføljen er et viktig bidrag til meravkastning.

En annen årsak er rebalanseringseffekten. En likevektet indeks rebalanseres jevnlig, enten månedlig eller kvartalsvis. Resultatet er i gevinstsikring i aksjer som stiger og blir «dyre». Samtidig får man kjøpt «billig» aksje som ligger etter. Det bør nevnes at den likevektede indeksen likevel falt 4% mer enn MSCI World etter finanskrisen. Dersom dagens «hotte» utbytteaksjer skulle falle, vil vi anta at den likevektede indeksen vil klare seg relativt bedre enn MSCI World.

Joel Greenblatt, adjunct professor på Columbia University, uttaler: «Marcet Cap indexes will systematically buy too much of the overpricet stock and too little of the bargain priced stock”. Når overdreven optimisme blåser opp enkeltselskaper eller sektorer, blåses indeksen opp tilsvarende.

Med likevektet investering kan investoren få i pose og sekk: Lavere risiko knyttet til den økte risiko i utbytteaksjer som ligger i verdensindeksen, og samtidig mulig høyere avkastning. Forventningen om høyere avkastning er basert på historikk fra 1999 hvor MSCIs likevektede indeks slår den tradisjonelle markedsvektede indeksen.