Booster europeisk fiskeavl med norskledet EU-prosjekt
EU-prosjektet Fishboost startet opp i 2014 med mål om å ta europeisk akvakultur ett nivå opp for seks oppdrettsarter. De seks artene er atlantisk laks, europeisk karpe, seabass, seabream, regnbueørret piggvar.
Det Nofima-ledede prosjektet er ferdig 1. februar 2019, og forskere fra 14 forskningsinstitusjoner, 11 bedrifter og en NGO, har sammen studert et bredt utvalg egenskaper, og utviklet verktøy og teknologier som kan bidra til mer balanserte, bærekraftige og langsiktig lønnsomme avlsprogram.
Økt interesse for fiskeavl
– Jeg tror at Fishboost har bidratt til økt bevissthet i Europa om at avl er viktig i oppdrett, sier Anna Sonesson, prosjektkoordinator for EU-prosjektet, og seniorforsker i Nofima på Ås.
For eksempel var det fullt hus på industrisesjonen Fishboost arrangerte på konferansen Aquaculture Europe i 2018, og Fishboost har arrangert flere workshops med høy deltagelse.
Kunnskap deles – utnyttelsen eies
Fishboost er blant de siste prosjektene som ble innvilget i EUs 7. rammeprogram. Det ble stilt høye krav til formidling av resultater i prosjektet, og ønske fra EU om et konsortium med stor geografisk spredning.
Partnerne i prosjektet har inngått kontrakt med EU om at kun de som finner et resultat eller innovasjon har eierskap til det, men at kunnskapen om resultatet må deles.
– Men ingen andre i konsortiet får lov til å utnytte dine resultat, sier Sonesson.
Eksempler på impact og resultater
Målet med Fishboost er å bidra til å øke effektivitet og lønnsomhet i europeisk akvakultur ved å løfte alle de seks artene ett nivå opp med avanserte avlsmetoder.
Mange avlsprogam i Europa har i prinsippet kun selektert for tilvekst og andre egenskaper relatert til produksjonseffektivitet. Fishboost har vist potensialet for å også selektere for bedre motstand mot viktige sykdommer hos artene. Partnere har blant annet estimert arvbarheter for disse sykdommene, og også kartlagt genene bak dem.
Fishboost har utviklet viktige verktøy som genkart og tusenvis av genomiske markører, som viser steder på DNA-et hvor det er variasjon mellom dyr.
Genomiske markører blir for eksempel brukt i genomisk seleksjon, som har høyere treffsikkerhet enn tradisjonell avl. I Fishboost-populasjonene er det opp til 22 prosent høyere treff- sikkerhet med genomisk seleksjon. Men metoden er dyr. I Fishboost har partnerne utviklet metoder for å redusere kostnadene ved å bruke denne teknikken. Funnene fra Fishboost øker bruken av genomisk seleksjon i europeiske avlsprogram.
Fishboost har også utviklet bedre seleksjons- og fenotyperingsmetoder for egenskaper relatert til produksjonseffektivitet. Den norske industripartneren SalmoBreed ser verdi i kunnskapsoverføring mellom arter:
– Det er gjort mye for å utvikle indirekte metoder for å måle fôrutnyttelse og produksjonseffektivitet på flere av artene i Fishboost. Særlig forskningen som er gjort på regnbueørret har stor overførings verdi til laks, sier Håvard Bakke, prosjektleder fra SalmoBreed.
Partnere i Fishboost har jobbet med å optimalisere designet og lønn somheten av avlsprogram når nye egenskaper inkluderes i avlsmålet. De har tatt hensyn til ulike teknologiske nivå, reproduksjon og biologi til de ulike artene.
Veien videre for avl i europeisk oppdrett
– Jeg håper og tror at industrien vil ta i bruk kunnskapen, og at det vil bidra til høyere kvalitet på eksisterende avlsprogram og stimulere til å skape nye, sier Sonesson.
Nofima og andre forskningspartnere har skrevet nye søknader for å utvikle avl videre, og det har kommet inn to nye EU-prosjekter bare i Nofima.
Fakta om FISHBOOST
- Finansiert at EU FP7
- Gikk fra 2014 til og med januar 2019
- Budsjett på 75 millioner kroner
- Forsket på seks oppdrettsarter
- Partnere fra 9 land
- Nofimas Anna Sonesson har koordinert prosjektet
- Partnere: Ifremer, IMARES, INIA, INRA, Luke, University of Edinburgh, NMBU, University of Padova, University of South Bohemia, Wageningen University, Andromeda Group, FMD, FEAP, BMR Genomics, CETGA, Milin Nevez, Geneaqua, Klatryb, LABOGENA, Salmobreed, SYSAAF, VRI og Les Poissons du Soleil.
Nøkkelord
Bilder
Om Nofima
Nofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.
Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.
Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Alta, Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.
Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 370 ansatte.
Følg pressemeldinger fra Nofima
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Nofima
Nytt torskeprodukt reduserer klimaavtrykket11.4.2024 07:00:00 CEST | Pressemelding
Når torsken pakkes i Vesterålen i ny emballasje, sparer det klimaet. Nye produkter får ned klimagassutslippene med 30 prosent.
Solbærtoddy – perfekt til påsketuren28.3.2024 07:00:00 CET | Pressemelding
En varm kopp solbærtoddy gjør godt, uansett om du tilbringer påsken med skiturer i fjellheimen, fotturer i byen, skogen eller langs kysten. Det er det flere grunner til.
Nå skal også torskens sæd bli til godsaker6.3.2024 08:05:16 CET | Pressemelding
Kan spermien til torsken brukes til noe annet enn å lage nye «torskebabyer»? Å jada! Den kan ved hjelp av moderne utvinningsmetoder bli til nye, verdifulle produkter som olje og proteinpulver – som igjen kan bli til både mat og skjønnhetsprodukter.
Fungerer ferskfiskordningen?6.2.2024 07:00:00 CET | Pressemelding
Fungerer ordningen med kvotebonus for å strekke torskesesongen lenger ut over året? Nofima har på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet evaluert ferskfiskordningen ut fra vurderinger om økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft.
Oppdrett for å redde havbunnen10.1.2024 07:00:00 CET | Pressemelding
Oppdrett av kråkeboller kan redde tareskogen, samtidig som det kan skape produkter av høy verdi i Norge.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom