Betydelig diskriminering av utviklingshemmede må stanses, krever FO.

I 2013 etterlyste et samlet Storting tiltak for å bedre situasjonen til personer med utviklingshemning. To år etter oppnevnelsen leverte i dag Rettighetsutvalget sin innstilling til Solveig Horne. Utvalget har vurdert nødvendige endringer for å sikre grunnleggende rettigheter for utviklingshemmede.

Skole 

Rettighetsutvalget påpeker at utviklingshemmede ikke er tilstrekkelig inkludert i normalskolen eller i klassen. Hele to av tre elever med utviklingshemning undervises av assistenter, og ikke av lærere eller spesialpedagoger, slik som andre elever i skolen. Sju av ti barn med utviklingshemning får i dag undervisning utenfor ordinære klasser, uten at det kan vises til at dette gir bedre læringsutbytte. Det er også mangel på læringsmål og trygghet i undervisningssituasjonen, ifølge utvalget. 

- Dette er svært nedslående fakta som hemmer sosial læring, åpenhet og nødvendig relasjonsbygging, sier Kvisvik.  

Utvalget foreslår flere tiltak for en mer likeverdig og inkluderende opplæring. FO er positiv til tiltak hvor normalskolen og normalklasser er et overordnet mål, at basisundervisningen tilpasses den enkelte elev og at kompetansen i skolen styrkes.

- Vi er svært fornøyd med forslag om at undervisning skal gis av ansatte med pedagogisk kompetanse. Forslaget om å endre lønnssystemet, for å sikre også andre yrkesgrupper i skolen, er bra, fortsetter Kvisvik, som tenker på blant andre vernepleiere og barnevernspedagoger.

Arbeid
 
Arbeid er svært viktig for god livskvalitet. Likevel fastslår Rettighetsutvalget at nesten ingen utviklingshemmede er i ordinært arbeid (under 100 personer i 2006), og at kun en av fire har tilrettelagt arbeid. Av disse er rundt 90 prosent i skjermede virksomheter. Utvalget konkluderer også med at dagsenter, som ofte er omsorgs- og fritidsorientert, er det vanligste aktivitetstilbudet for utviklingshemmede. Omtrent 50 prosent har et slikt tilbud.

– Det aller mest nedslående er at 1 av 10 utviklingshemmede ikke har noen tilbud i det hele tatt, og at de tilbringer dagene hjemme, sier Kvisvik.

Rettighetsutvalget foreslår en tiltaksplan som skal øke muligheter for arbeid i ordinære bedrifter. I tillegg foreslås det at tiltak, som kan anerkjenne tilrettelagt arbeid som verdiskapende og likeverdig arbeid, prioriteres.

– Dette er bra, og vi er særlig fornøyd med forslag om rett til arbeidsevnevurdering for alle. Dette var blant annet tema da FO arrangerte debatt under Arendalsuka, sier Kvisvik.

Utvalget foreslår å oppheve tidsbegrensningen på oppfølgingstiltak med individuell støtte. I tillegg anbefaler det å prioritere flere VTA-plasser til utviklingshemmede, blant annet gjennom endring av rammebetingelser for opptak. Dette kan føre til at flere utviklingshemmede får hjelp og tilrettelegging lengre.

Rettighetsutvalget foreslår tre forsøksmodeller med endrede rammebetingelser for VTA:

• 100 statlig finansiering og statlig tildeling
• Kommunal ordning hvor plassene tildeles og finansieres av kommunene
• Deling 50/50 mellom kommune/stat

- FO er positive til at ulike modeller prøves ut, men bekymret for en ordning der VTA overføres til kommunene i sin helhet, sier Kvisvik.

Kompetanse

Rettighetsutvalget viser til at det er gjennomgående lav kompetanse i tjenestene til utviklingshemmede i dag. Mange ansatte mangler relevant utdanning og kompetanse om utviklingshemmede, og de utfordringer og behov disse møter.

- Det er nødvendig å styrke disse tjenestene med personell med høyere utdanning, primært vernepleiere. Det er for svakt av utvalget kun foreslår at ansatte, som skal arbeide med utviklingshemmede i kommunale tjenester, må gjennomføre et grunnkurs, sier Kvisvik. - Dette vil bidra til å legitimere bruk av ufaglærte. Vi hadde håpet på at utvalget sa noe mer konkret om kjernekompetanse, for å sikre gode tjenester til utviklingshemmede, fastslår hun. Kvisvik legger også til at mål om styrket forskningsinnsats er positivt, men at praksisnær forskning forutsetter kompetanse i tjenestene.

Høring:

Utredningen skal nå ut på høring. FO krever at regjeringen følger opp forslagene til tiltak med en langsiktig og helhetlig opptrappingsplan, med tilhørende øremerkede bevilgninger til kommunene.

- Kunnskapen vi nå har fått fra Rettighetsutvalget må omsettes til handling. Det er et ansvar og en mulighet som politikerne nå må ta. Norske borgere med utviklingshemning må ha like rettigheter, muligheter og rettsikkerhet på linje med øvrige borgere, påpeker Kvisvik. - Dette krever systematisk satsing gjennom en langsiktig og helhetlig opptrappingsplan med tilhørende øremerkede bevilgninger til kommunene avslutter FO-lederen.