Barnehage for de minste har hatt en betydelig virkning på arbeidstilbudet blant mødre i Norge

Videre finner vi at effektene, særlig for gifte og samboende mødre, vedvarer over de neste 3-4 årene, men blir gradvis mindre.

Når vi ser på yrkesdeltakelsen til fedre, finner vi ingen effekter av økt barnehagebruk. Dette kan peke mot at mødre fortsatt er de primære omsorgspersonene for de yngste barna. Heller ikke besteforeldrenes yrkestilbud ser ut til å endre seg med økt barnehagebruk. Dette kan peke mot at besteforeldre for de fleste familier ikke er et alternativ for daglig pass av de minste barna når barnehage ikke er tilgjengelig.

I sum tolker vi dette som at alternativet til barnehage for de fleste av de minste barna er å være hjemme sammen med mor. Dette står i kontrast til tidligere studier på eldre barn, der uformelle passordninger ser ut til å være det viktigste alternativet til barnehage

Studien er utført av Martin Eckhoff Andresen (SSB) og Tarjei Havnes (Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo)

Metode og bakgrunn: 

Offentlig støtte til barnehager er betydelig i Norge og i mange andre land. I flere land har det også vært et sterkt politisk ønske å bidra til økt tilbud av barnehager. En viktig målsetning er og har vært å legge til rette for yrkesdeltakelse blant mødre. Høyere inntekter hos foreldrene kan også bidra til at kostnadene ved barnehage kan kompenseres av økte skatteinntekter.  

En voksende litteratur fra mange land, også Norge, viser at effekten av barnehager på kvinnelig yrkesdeltagelse historisk har vært relativt liten, dog med en del variasjon mellom ulike studier. Disse funnene svekker et av de sentrale politiske argumentene for stor offentlig støtte og innebærer at de ventede økningene i skatteinntekter har uteblitt. Samtidig har få studier sett på barnehagebruk for de yngste barna, der brorparten av utvidelsene i barnehage har kommet siden 1990-tallet.

Vi studerer effekten av barnehagebruk for to-åringer på foreldre og besteforeldres yrkesdeltagelse på 2000-tallet. Siden foreldre som sender sine barn i barnehage må antas å være annerledes enn foreldre som ikke gjør dette, særlig hva gjelder tilknytning til arbeidsmarkedet, vil en direkte sammenlikning basert på barnehagebruk ikke gi rimelige anslag på effektene av barnehage. For å estimere disse benytter vi i stedet den store variasjonen i utbygging av barnehager i etterkant av barnehageforliket fra 2003. Forliket økte subsidier til utbygging og drift av barnehager, åpnet for større grad av private tilbydere og la til rette for den påfølgende maksprisreformen. Resultatet var store sjokk til tilbudssiden på barnehagemarkedet, som for de minste var sterkt rasjonert gjennom store deler av 2000-tallet.