Bare det som telles som teller

Det siste året har det vært mye debatt om hvorvidt helsekøene i sykehusene øker eller minsker. Våren 2016 la Helsedirektoratet fram en rapport som blant annet slår fast at flere får hjelp, og pasienter venter kortere enn før på behandling. Men dette viser ikke et fullstendig bilde av kapasiteten på pasientbehandlingen ved sykehusene.

- Det er mye som ikke telles eller måles, og dette påvirker sykehusenes prioriteringer. Vi frykter at pasienter med kroniske lidelser blir tapere i sykehusenes stadige streben etter å unngå fristbrudd og ventelister som synes på de offentlige statistikkene, sier Bjørnar Allgot, generalsekretær i Diabetesforbundet.

Mange får ikke oppfølging

Under Arendalsuka inviterer Diabetesforbundet, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, MS-forbundet, Norsk Revmatikerforbund, Norsk Epilepsiforbund til debatt om ventelister og ventetider i helsevesenet. En fersk medlemsundersøkelse foretatt av MS-forbundet viser at mange med diagnosen MS (multippel sklerose) ikke får nødvendig informasjon eller oppfølging på grunn av tidsnød hos nevrologen og annet helsepersonell.

De som er kronisk eller langvarig syke trenger regelmessig oppfølging. Og de vil kunne bli sykere dersom behandlingsprogrammet ikke følges. Per Arne Holman er Analyse- og kvalitetssjef ved Lovisenberg Diakonale Sykehus og Ph.D-kandidat ved UiO. Han beregner at ca. 170.000 pasienter står i interne ventelister ved sykehusene.

- Ventelistepolitikken i dag følger ikke hele behandlingsforløpet, men bare begynnelsen. Det ser ut til at ved å prioritere og unngå fristbrudd har sykehusene ikke greid å få kontroll på etterslepet med kontrolltimene. Det rammer i stor grad mennesker med kroniske og langvarige lidelser, forteller Holman.