Bankene kvitter seg stadig mer med «råtten gjeld»

Misligholdt gjeld kalles gjerne «råtten gjeld». Salget av denne typen gjeld fra bankene til inkassoselskapene har økt med rundt åtte prosent fra tredje kvartal 2017 til tredje kvartal 2018, ifølge Finanstilsynets rapport «Finansielt utsyn».

Den samlede prislappen på forbrukslånsporteføljene lå i fjor på 3,9 milliarder kroner, hvorpå den i 2017 lå på rundt 3,6 milliarder kroner. Årsaken til at bankene selger gjelden videre er for å slippe å kreve inn disse beløpene selv. På denne måten styrker de sin kapitaldekning, reduserer driftskostnadene og unngår å bruke ressurser til å kreve inn penger det er usikkert om de får tilbake, skriver Dinero.no.

Inkassoselskapene er flinkere til å drive inn gjeld 

Bankene kvitter seg med en del risiko når de selger unna lån de selv ikke kan inndrive, siden lånet kan falle bort i gjeldsordning, foreldelse, konkurs og lignende. For bankene er fordelen derfor stor – de reduserer risikoen og forbedrer kapitaldekningen, og får samtidig en bedre likviditet. Risikoen tar inkassoselskapene følgelig på seg når de tar over gjelden, noe som er årsaken til at bankene er nødt til å selge forbrukslånsporteføljene til rabattert pris.

Ifølge banksjef i forbruksbanken Monobank, Bent Gjendem, vil bankenes tap være like store enten de selger lånene videre eller ei.

– Hovedmotivasjonen for bankene til å selge, er at inkassoselskapene er flinkere til å drive inn pengene enn bankene. En liten bank har gjerne ikke en inkassoavdeling. Det er helt vanlig at banker selger misligholdte porteføljer, forteller han til Dinero.no

Han forteller at det er vanlig å gjøre dette også ved mislighold av boliggjeld.

– Betalingsproblemer er midlertidige

Forbruksbanken Bank Norwegian sier til Dinero.no at deres policy er å ikke selge unna misligholdte lån fortløpende, men at det hender seg at de selger enkeltstående porteføljer til inkassoselskapene.

– At en bankkunde har unnlatt å betale renter og avdrag over mer enn 90 dager utelukker ikke at vedkommende senere kan begynne å betjene lånet igjen. For de fleste kunder er betalingsproblemer kun midlertidige, sier Kai-Morten Terning, leder for leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Bank Norwegian til Dinero.no.

Bank Norwegian er en av de mest lønnsomme forbruksbankene i Norge. Terning legger til at det i noen tilfeller er mer forstandig å selge forbrukslånsporteføljer framfor å beholde de selv.

– Ved å overlate vesentlig misligholdte utestående lån til profesjonelle inkassoselskaper, kan banken fokusere på kjernevirksomheten. I tillegg har økte kapitalkrav fra Finanstilsynet gjort det mer aktuelt med salg av låneporteføljer nå enn tidligere, forklarer han.

Økt mislighold til tross for bremset forbrukslånsvekst

Regjeringens innstramminger i utlån av usikret kreditt har siden innføringen i 2017 bidratt til at forbrukslånsvesten har avtatt. Nordmenn har per i dag rundt 115 milliarder kroner i forbrukslånsgjeld, og godt over 3000 milliarder kroner i boliglån. Til tross for at forbrukslånsveksten har minket, har misligholdet av forbrukslån økt, noe som igjen kan være årsaken til at salget av porteføljer har økt.

Årsaken til at misligholdet øker til tross for avtatt vekst, mener banksjef i Instabank, Robert Berg, er på grunn av at forbrukslånsveksten tidligere år rett og slett har bidratt til at flere husholdninger har forbrukslån, og at dette misligholdet vil utjevnes med tiden.

– Misligholdet har nok økt fordi andelen av befolkningen med usikrede lån øker, sier Berg til Dinero.no.

– Når kundene ikke kan betale er det ikke pant i hus eller gjenstander som man kan hente eller selge. Derfor vil kravet bli liggende i mange år inntil kunden har tilbakebetalt. Det vil føre til en opphopning i en periode, inntil nivået er normalisert, legger han til.

Å redusere kapitalbindingen er en av hovedmotivasjonene til at bankene velger å selge porteføljene sine, ifølge Berg. Særlig når Finanstilsynet nå har økt bankenes kapitalkrav.

– Salg vil gi en mykere overgang. I tillegg hjelper salg av misligholdte porteføljer som ikke genererer inntekter på kapitaldekningen. Det er viktig når det er liten tilgang på kapital i markedet, sånn som det er nå, forteller Berg.

Kilde: Dinero.no