Banebrytende rapport med ny kunnskap om miljøbelastning fra klær
Tekstilindustrien regnes som en av mest forurensende i verden, og det er store utfordringer innen etikk og dyrevelferd. Produksjon og bruk av klær utgjør cirka 3% av globale menneskeskapte karbonutslipp samtidig som den årlige globale fiberproduksjonen har steget til over 100 millioner tonn, og er dominert av syntetiske (plast) fibre (70%), derav polyester er størst. Norge importerte 78 551 tonn klær i 2016, som tilsvarer 15 kg per person per år.
Ser på hele bruksfasen
Den nye rapporten, skrevet av Kirsi Laitala og Ingun Grimstad Klepp ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet, samt Beverley Henry, Queensland University of Technology, sammenfatter internasjonale undersøkelser fra de siste 20 årene om hvordan klær brukes, behandles og avhendes. Målet med rapporten er å få bedre oversikt over miljøbelastninger i bruksfasen til klær. Slike analyser kalles LCA – Life Cycle Assessment. I rapporten kritiseres eksisterende metoder for å legge for lite vekt på bruksfasen, og dermed viktige spørsmål som levetid og mikroplasten i plaggene.
Klesvask setter fotavtrykk i miljøet
Klær brukes og gjenbrukes ulikt avhengig av hvilket materiale de er laget av. Hvor ofte og hvordan vi vasker klærne våre, hvor mye vi bruker dem og hvor lenge vi beholder dem før vi kvitter oss med dem er med på å avgjøre hvilket fotavtrykk klærne våre setter.
– Mer kunnskap om bruksfasen er viktig i arbeidet for å få opp levetiden og ned volumet av klær og tekstiler, sier Ingun Grimstad Klepp ved SIFO, OsloMet.
– Det er også viktig for å få frem riktig informasjon når ulike tekstiler måles mot hverandre for å gjøre det lettere for folk å gjøre bedre miljøvalg.
Vi velger hvor mange ganger vi skal bruke et plagg før vi vasker det og hvordan vi vasker og tørker, om vi tørketromler eller styrker, eller om sol og luft gjør jobben. Til sammen blir alle disse små forskjellene store, siden vi er så mange. Bruk utgjør en stor del av energi-, vann- og kjemikaliebruk i totalbildet av tekstilforbruket.
I Norge eier ni av ti av husholdningene vaskemaskin. Norske familier vasker gjennomsnittlig 3-4 maskiner i uken, USA 6-7 maskiner. Teknologiene på vaskemaskiner varier mye globalt, og i USA er det vanligst å bruke toppmatete maskiner med vertikal trommel og agitator eller rotor. Slike maskiner bruker gjennomsnittlig mer vann og strøm, samtidig som de sliter mer på klærne.
Både den gjennomsnittlige husholdningsstørrelsen og vaskehyppighet er avgjørende. Trommeltørking krever som regel mer energi enn klesvasken. I USA er det nesten like vanlig å eie en tørketrommel (83%) som vaskemaskin (85%). I Norge har 47% av husholdningene det, noe som er høyere enn det europeiske gjennomsnittet på litt over 30%.
Ull kommer best ut
Alle tekstilfibre er inkludert i undersøkelsen, men hovedfokus er på ull. Ull vaskes på ca. ti grader lavere temperatur enn gjennomsnittlig klesvask i Europa. Det er mer sannsynlig at klær av ull renses eller vaskes for hånd sammenlignet med klær av andre materialer. Det er også mindre sannsynlig at ull trommeltørkes.
Norske forbrukere bruker ullundertøy eller tynne ullgensere i gjennomsnitt en dag lengre mellom vask enn respondentene fra andre vestlige land. Dette er igjen cirka dobbelt så lenge som lignende produkter i bomull, som blir brukt bare 1-2 dager. Vi ser de samme tendensene i tykkere gensere, der de av ull blir fort brukt over 10 dager uten å vaske de imellom, mens bomullsgensere blir brukt bare halvparten av dette.
– Vi fant at forbrukerne brukte sine ullprodukter dobbelt så lenge som tilsvarende produkter i bomull, sier Kirsi Laitala.
Mikrofiber-problemet
Ulike miljøverktøy som sammenligner fiber tar i liten grad hensyn til hvordan vi bruker klærne. Ofte blir kun produksjonsfasen vurdert skikkelig. Det er derfor resirkulert polyester ofte kommer godt ut i miljøregnskapet, nettopp fordi produksjonsfasen kan innbefatte gjenbruk av materialer. Naturlige tekstiler, som bomull og ull, havner gjerne langt nede på skalaen.
Ullprodukter hadde lengre gjennomsnittlig levetid og blir oftere gjenbrukt eller resirkulert enn tilsvarende plagg i andre materialer.
I Norge brennes avfallet, men likevel havner mye tekstiler i naturen når de ikke lenger er egnet som klær. Den store styrken til naturmaterialer som ull og bomull er at de brytes ned dersom de havner i naturen. Det er ikke tilfellet med syntetiske klær laget av plast, som i form av mikrofiber utgjør et stort miljøproblem.
Det store problemet med mikrofiber er behandlet i den nylig lanserte rapporten Microplastic pollution from textiles: A literature review.
SIFO-forskerne Kirsi Laitala og Ingun Grimstad Klepp mener at vi må bort fra den ensidige måten å lage miljøregnskap for klær på.
– Miljøverktøy som sammenligner ulike fibre men utelukker bruksfase gir misvisende resultater, sier Ingun Grimstad Klepp.
– Det blir som å vurdere hvor miljøvennlig en bil er uten å ta hensyn til bensinforbruket, sier Klepp.
Referanse:
Kirsi Laitala, Ingun Grimstad Klepp og Beverley Henry: Use phase of apparel: A literature review for Life Cycle Assessment with focus on wool. Professional Report No. 6-2017
Studien er finansiert av Australian Wool Innovation Limited.
Nøkkelord
Kontakter
Kjersti LassenKommunikasjonsrådgiver SIFO
Tel:+47 920 94 990kjersti.lassen@sifo.hioa.noBilder
Lenker
Om OsloMet
Forbruksforskningsinstituttet SIFO er et forskningsinstitutt ved OsloMet. SIFOs forskning skal bidra til å belyse og forstå forbrukets og forbrukernes rolle og betydning i samfunnet og bidra til kunnskapsgrunnlaget for forbrukerpolitikken i Norge.
Følg pressemeldinger fra OsloMet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra OsloMet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra OsloMet
Hvorfor skal universitetene samarbeide med arbeidslivet?11.3.2024 13:02:17 CET | Pressemelding
Hvordan kan samfunn og forskning lære av hverandre? Velkommen til seminar om erfaringene fra samarbeidet mellom OsloMet og Bydel Søndre Nordstrand.
Frokostmøte: Bidrar høyere utdanning til sosial mobilitet?11.3.2024 07:00:00 CET | Pressemelding
I flere land har det de siste årene vært hevdet at utdanningssystemet bidrar til å opprettholde sosiale forskjeller, snarere enn å utjevne dem. Er det samme tilfelle i Norge?
Hvordan kan vi styrke barnevernets arbeid med vold og overgrep?16.2.2024 06:30:00 CET | Pressemelding
Hvordan forstår og håndterer barnevernstjenesten saker der det er mistanke om eller avdekket vold og overgrep, og hvordan opplever barn og foreldre barnevernets arbeid i slike saker? Dette er temaet i en fersk studie fra OsloMet som slippes 5. mars.
OsloMet lanserer gratis videreutdanning i KI-journalistikk1.2.2024 11:44:55 CET | Pressemelding
Fra våren 2024 vil du kunne søke opptak til to videreutdanninger myntet på nye og erfarne journalister.
Har vi verdens beste trygdesystem eller er det modent for revisjon?24.1.2024 09:31:28 CET | Pressemelding
Velkommen til en borgerlønnsinspirert konferanse og debatt med norske politikere om trygdesystemet i Norge.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom