OsloMet

Banebrytende rapport med ny kunnskap om miljøbelastning fra klær

Del
Til tross for store miljøbelastninger i produksjonen er likevel bruken av klær viktig for den totale miljøbelastningen fra klesforbruket. En ny rapport oppsummerer den globale kunnskapen om bruk av klær.
Hvilke klær du kjøper og hvordan du bruker og vasker dem har stor påvirkning på miljøet. En ny rapport oppsummerer det vi vet om klesbruk over hele verden. Foto: Pixabay
Hvilke klær du kjøper og hvordan du bruker og vasker dem har stor påvirkning på miljøet. En ny rapport oppsummerer det vi vet om klesbruk over hele verden. Foto: Pixabay

Tekstilindustrien regnes som en av mest forurensende i verden, og det er store utfordringer innen etikk og dyrevelferd. Produksjon og bruk av klær utgjør cirka 3% av globale menneskeskapte karbonutslipp samtidig som den årlige globale fiberproduksjonen har steget til over 100 millioner tonn, og er dominert av syntetiske (plast) fibre (70%), derav polyester er størst. Norge importerte 78 551 tonn klær i 2016, som tilsvarer 15 kg per person per år.

Ser på hele bruksfasen

Den nye rapporten, skrevet av Kirsi Laitala og Ingun Grimstad Klepp ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet, samt Beverley Henry, Queensland University of Technology, sammenfatter internasjonale undersøkelser fra de siste 20 årene om hvordan klær brukes, behandles og avhendes. Målet med rapporten er å få bedre oversikt over miljøbelastninger i bruksfasen til klær. Slike analyser kalles LCA – Life Cycle Assessment. I rapporten kritiseres eksisterende metoder for å legge for lite vekt på bruksfasen, og dermed viktige spørsmål som levetid og mikroplasten i plaggene.

Klesvask setter fotavtrykk i miljøet

Klær brukes og gjenbrukes ulikt avhengig av hvilket materiale de er laget av. Hvor ofte og hvordan vi vasker klærne våre, hvor mye vi bruker dem og hvor lenge vi beholder dem før vi kvitter oss med dem er med på å avgjøre hvilket fotavtrykk klærne våre setter.

– Mer kunnskap om bruksfasen er viktig i arbeidet for å få opp levetiden og ned volumet av klær og tekstiler, sier Ingun Grimstad Klepp ved SIFO, OsloMet.

– Det er også viktig for å få frem riktig informasjon når ulike tekstiler måles mot hverandre for å gjøre det lettere for folk å gjøre bedre miljøvalg.

Vi velger hvor mange ganger vi skal bruke et plagg før vi vasker det og hvordan vi vasker og tørker, om vi tørketromler eller styrker, eller om sol og luft gjør jobben. Til sammen blir alle disse små forskjellene store, siden vi er så mange. Bruk utgjør en stor del av energi-, vann- og kjemikaliebruk i totalbildet av tekstilforbruket.

I Norge eier ni av ti av husholdningene vaskemaskin. Norske familier vasker gjennomsnittlig 3-4 maskiner i uken, USA 6-7 maskiner. Teknologiene på vaskemaskiner varier mye globalt, og i USA er det vanligst å bruke toppmatete maskiner med vertikal trommel og agitator eller rotor. Slike maskiner bruker gjennomsnittlig mer vann og strøm, samtidig som de sliter mer på klærne.

Både den gjennomsnittlige husholdningsstørrelsen og vaskehyppighet er avgjørende. Trommeltørking krever som regel mer energi enn klesvasken. I USA er det nesten like vanlig å eie en tørketrommel (83%) som vaskemaskin (85%). I Norge har 47% av husholdningene det, noe som er høyere enn det europeiske gjennomsnittet på litt over 30%.

Ull kommer best ut

Alle tekstilfibre er inkludert i undersøkelsen, men hovedfokus er på ull. Ull vaskes på ca. ti grader lavere temperatur enn gjennomsnittlig klesvask i Europa. Det er mer sannsynlig at klær av ull renses eller vaskes for hånd sammenlignet med klær av andre materialer. Det er også mindre sannsynlig at ull trommeltørkes.

Norske forbrukere bruker ullundertøy eller tynne ullgensere i gjennomsnitt en dag lengre mellom vask enn respondentene fra andre vestlige land. Dette er igjen cirka dobbelt så lenge som lignende produkter i bomull, som blir brukt bare 1-2 dager. Vi ser de samme tendensene i tykkere gensere, der de av ull blir fort brukt over 10 dager uten å vaske de imellom, mens bomullsgensere blir brukt bare halvparten av dette.

– Vi fant at forbrukerne brukte sine ullprodukter dobbelt så lenge som tilsvarende produkter i bomull, sier Kirsi Laitala.

Mikrofiber-problemet

Ulike miljøverktøy som sammenligner fiber tar i liten grad hensyn til hvordan vi bruker klærne. Ofte blir kun produksjonsfasen vurdert skikkelig. Det er derfor resirkulert polyester ofte kommer godt ut i miljøregnskapet, nettopp fordi produksjonsfasen kan innbefatte gjenbruk av materialer. Naturlige tekstiler, som bomull og ull, havner gjerne langt nede på skalaen.

Ullprodukter hadde lengre gjennomsnittlig levetid og blir oftere gjenbrukt eller resirkulert enn tilsvarende plagg i andre materialer.

I Norge brennes avfallet, men likevel havner mye tekstiler i naturen når de ikke lenger er egnet som klær. Den store styrken til naturmaterialer som ull og bomull er at de brytes ned dersom de havner i naturen. Det er ikke tilfellet med syntetiske klær laget av plast, som i form av mikrofiber utgjør et stort miljøproblem.

Det store problemet med mikrofiber er behandlet i den nylig lanserte rapporten Microplastic pollution from textiles: A literature review.

SIFO-forskerne Kirsi Laitala og Ingun Grimstad Klepp mener at vi må bort fra den ensidige måten å lage miljøregnskap for klær på. 

– Miljøverktøy som sammenligner ulike fibre men utelukker bruksfase gir misvisende resultater, sier Ingun Grimstad Klepp.

– Det blir som å vurdere hvor miljøvennlig en bil er uten å ta hensyn til bensinforbruket, sier Klepp.

Referanse:

Kirsi Laitala, Ingun Grimstad Klepp og Beverley Henry: Use phase of apparel: A literature review for Life Cycle Assessment with focus on wool. Professional Report No. 6-2017

Studien er finansiert av Australian Wool Innovation Limited.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Hvilke klær du kjøper og hvordan du bruker og vasker dem har stor påvirkning på miljøet. En ny rapport oppsummerer det vi vet om klesbruk over hele verden. Foto: Pixabay
Hvilke klær du kjøper og hvordan du bruker og vasker dem har stor påvirkning på miljøet. En ny rapport oppsummerer det vi vet om klesbruk over hele verden. Foto: Pixabay
Last ned bilde
Forsker Ingun Grimstad Klepp ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet. Foto: Eivind Røhne
Forsker Ingun Grimstad Klepp ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet. Foto: Eivind Røhne
Last ned bilde
Forsker Kirsi Laitala ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet. Foto: Eivind Røhne
Forsker Kirsi Laitala ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet. Foto: Eivind Røhne
Last ned bilde

Lenker

Om OsloMet

OsloMet
OsloMet
Postboks 4, St. Olavs plass
0130 Oslo

67 23 50 00http://www.oslomet.no

Forbruksforskningsinstituttet SIFO er et forskningsinstitutt ved OsloMet. SIFOs forskning skal bidra til å belyse og forstå forbrukets og forbrukernes rolle og betydning i samfunnet og bidra til kunnskapsgrunnlaget for forbrukerpolitikken i Norge. 

Følg pressemeldinger fra OsloMet

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra OsloMet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra OsloMet

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye