Avviser uriktige påstander

Schenker fortsetter sin kampanje mot Posten Norge, for blant annet å påvirke politikerne til å skille ut logistikkvirksomheten i eget selskap. Flere lokalaviser har laget saker om transportselskaper som henger seg på Schenkers kampanje. Konserndirektør Tore K. Nilsen avviser påstandene om kryssubsidiering.

– Post og logistikk er beslektede virksomheter. Ved å samkjøre post, pakker og gods oppnår vi stordriftsfordeler som kommer kundene til gode. Logistikkmarkedet er preget av tøff konkurranse, og de siste årene har det vært svak eller negativ vekst. Det har ført til at både Posten Norge og andre selskaper i bransjen har slitt med lønnsomheten. Men det rettferdiggjør ikke at internasjonale transportgiganter som Schenker og lokale transportører, blant annet i Østfold og Buskerud, fremsetter uriktige påstander og beskylder Posten Norge for å kryssubsidiere. Det gjør vi ikke! 

Posten Norge er pålagt å føre eget produktregnskap som skiller de leveringspliktige posttjenestene fra andre tjenester. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) er satt til å føre tilsyn med Posten og bekrefter i et brev 25. mai til Schenker og andre transportselskaper at «Postens enerett ikke har vært kilde til ulovlig kryssubsidiering, og prisene for de leveringspliktige tjenestene har vært kostnadsbaserte.» Kritikken mot Posten Norge er grunnløs og uriktig. Nkom kan heller ikke se at det å bevare konfidensialitet om taushetsbelagt informasjon i produktregnskapene går på bekostning av kontrollmuligheter. 

Også Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet har svart på angrepene mot Posten, og avviser påstandene fra transportørene. 

Hovedpunkter i brevet fra Samferdselsdepartementet: 

• Ingen plikt til felles bruk av Postens infrastruktur. Avtaler kan inngås.

• Stortinget har gitt sin tilslutning til at Posten kan satse innen logistikk.

• Post og logistikk er nært beslektet og gir synergieffekter.

• Posten er pålagt regnskapsmessig skille mellom leveringspliktige tjenester og andre tjenester.

• Statlig kjøp anses ikke som statsstøtte. Statlig kjøp skal dekke ulønnsomhet.

• Statlig kjøp utgjør ikke en økonomisk fordel. Det sikres mot overkompensasjon ved at bevilgningen etterkontrolleres og eventuell overkompensasjon blir tilbakebetalt.

Hovedpunkter i brevet fra Nærings- og fiskeridepartementet: