Au pair-senteret stenger dørene

– For oss som er opptatt av au pairenes rettigheter er dette en trist dag. Politikerne diskuterer au pair-ordninga, men uansett hva de blir enige om vil det finnes au pairer i Norge i enda noen år og de står nå uten reell rettssikkerhet, sier Henriette Killi Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp

Au Pair Center ble opprettet i 2012, som et samarbeid mellom Norsk Folkehjelp og Fagforbundet, på oppdrag fra norske myndigheter. Det skjedde i kjølvannet av at flere stygge saker om misbruk av au pair-ordningen hadde nådd medias søkelys.

– Flaut kutt

– Det regjeringen nå gjør er å legge ned et viktig og velfungerende tilbud uten å tilby noe annet i stedet. Vi frykter at au pairene nå nærmest blir fritt vilt for vertsfamilier som ønsker seg underbetalte hushjelper, sier Westhrin.

Au Pair Center har siden oppstarten hatt en stor økning i antall henvendelser – fra 348 henvendelser i 2013 til over 1200 saker i 2016. De tre ansatte på senteret har bygget opp stort kontaktnett inn i au pair-miljøet og tillitt blant au pairene.

– Dessverre er tre millioner i året altså mer enn regjeringen og støttepartiene kunne finne at au pairenes rettssikkerhet er verdt. Det mener vi er direkte flaut, sier Westhrin.

– Au pairen må sees som arbeidstaker

– Når man nå fjerner hjelpetilbudet, er det et minstekrav at ordningen endres slik at au pairene tør kontakte politi og andre myndighetsinstanser når de opplever urett i form av manglende betaling, tvangsarbeid eller annet, sier Westhrin.

Det at au pairene er en særlig sårbar gruppe kommer blant annet av at deres oppholdstillatelse er tilknyttet vertsfamilien og at de ikke har noe vern under arbeidsmiljøloven.

– I dag ser vi at au pairene ofte lider i stillhet av frykt for å bli kastet ut av landet med uforrettet sak dersom de kontakter norske myndigheter, sier Westhrin.

Hun mener det er på høy tid at au pairen regnes for arbeidstaker.

– Våre erfaringer er at det først og fremst er behovet for hjelp i hjemmet gjør at vertsfamiliene ønsker au pair. Au pairen utfører arbeid og bør ha lønn og vern deretter, sier Westhrin.

------------------------------------------------

Bakgrunn, Au Pair Center

Opprettet i 2012 som et samarbeid mellom Norsk Folkehjelp og Fagforbundet, på oppdrag fra myndighetene.

Nedlagt 31. mars 2017 etter at regjeringen med støttepartiene Krf og Venstre kuttet driftsstøtten på 3 millioner fra statsbudsjettet for 2017.

Senteret har hatt tre ansatte i til sammen 2,5 prosents stilling: en daglig leder, en juridisk rådgiver og en aktivitetsansvarlig som aktivt har oppsøkt au pairer og bygget nettverk i miljøet.

Det første driftsåret i 2013 hadde senteret 348 henvendelser. I 2016 hadde det over 1200 saker. Av disse kommer godt over halvparten fra au pairer.

Senteret har dekket au pairenes behov for rettslig og praktisk bistand, som de ellers ikke hadde hatt tilgang til. Dersom au pairen forteller at vertsfamilien ikke har betalt han/hun rettmessig lønn, har senteret kontaktet vertsfamilien på au pairens vegne i forsøk på å få partene til å bli enige. Dersom det ikke har ført frem, har senteret tatt saken til forliksrådet for au pairen.

I saker hvor au pairen har vært et mulig offer for menneskehandel har senteret satt au pairen i kontakt med bistandsadvokat og hjulpet hun/han til å politianmelde forholdet. Senteret har videre bidratt til at grov utnyttelse har blitt varslet til UDI slik at den aktuelle vertsfamilien kunne vurderes for karanteneordningen.

Utover det har senteret tilbudt akuttovernatting for au pairer som har blitt kastet fra vertsfamilien og dermed ellers hadde vært hjemløse.

Basert på Au Pair Centers erfaringer siden desember 2012 mener de følgende to viktige endringer i au pair- ordningen bør iverksettes:

1. Gi alle au pairene beskyttelse gjennom arbeidsmiljøloven for de timene de faktisk jobber
2. Gjør au pairenes oppholdstillatelse uavhengig av vertsfamilien.

Bakgrunn, au pair-ordningen

Dagens au pair ordning bygger på den europeiske au pair konvensjonen av 1969. Av denne fremgår det at au pairer hverken tilhører kategorien student eller arbeidstakere, men en spesiell kategori som har trekk til felles med begge. UDIs rundskriv om au pair-ordningen fremholder at formålet med ordningen er kulturutveksling.

Au pairene kan deles i to grupper: au pairer fra såkalte tredjeland og au pairer fra EØS. Dersom Norge avvikler au pair-ordningen ved å trekke seg fra den europeiske au pair-konvensjonen, vil det gjøre at au pairer fra tredjeland ikke lengre vil kunne komme til Norge, men det vil fortsatt være åpent for au pairer fra EØS å jobbe i Norge på lik linje med øvrige arbeidsinnvandrere fra EØS.