Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Åtte av ti nordmenn spiser julegrøt i desember

22.12.2016 08:01 | Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Del

Ifølge en fersk undersøkelse spiser hele åtte av ti nordmenn julegrøt i løpet av desember måned. Det er store forskjeller på hvor i landet vi spiser mest grøt. Nesten halvparten av vestlendingene spiser julegrøt på selveste julaften, mot under hver femte nordlending.

Julegrøt er populært i desember. Foto: Melk.no
Julegrøt er populært i desember. Foto: Melk.no

De unge spiser mest grøt før jul. Ikke minst i førjulstiden og på lille julaften elsker vi å spise julegrøt, og her er faktisk den yngre generasjon enda større grøtelskere enn de godt voksne: Hele 7 av 10 unge mellom 18 og 29 år spiser grøt før jul, mens bare halvparten av de over 50 gjør det. 

Det ser ut til å være en trend at vi starter julen tidligere nå enn før. Den gang pyntet vi og laget grøt rett før julaften, og deretter varte julen «helt til påske». Nå julepynter vi gjerne allerede fra 1. desember, og det er vanlig med førjulsgrøt og nye grøttradisjoner – også for unge voksne.

– Det er store forskjeller på hvor i landet vi spiser mest grøt. Nesten halvparten av vestlendingene (48 %) spiser julegrøt på selveste julaften, mot under hver femte (18 %) nordlending, sier Ida Berg Hauge, daglig leder i Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no).

Julegrøt og tradisjoner

Tradisjonen startet i det små da risgrynet kom til Norge på 1300-tallet, men folk flest begynte først å spise julegrøt rundt midten av 1800-tallet. Men eldre dagboksnotater viser at julegrøten var et velkjent fenomen blant bergenserne så tidlig som omkring år 1800.

I gamle dager var det vanlig å sette ut grøt til fjøsnissen på gårder i hele landet. Dette ble gjort for å blidgjøre nissen slik at han ikke fant på ugagn. Nå til dags er ikke dette lenger så vanlig.

Tradisjonen med å gjemme en skåldet mandel i grøten har også eksistert i lang tid. Den heldige som får mandelen, vinner gjerne en marsipangris eller en annen liten gave. Geir Thomas Risåsen, som er julekonservator ved Norsk Folkemuseum, kan fortelle at mandel i julegrøten er en skikk som praktiseres i alle de tre nordiske kongehusene.

– Besøker du en av de trenordiske kongefamiliene julaften formiddag vil du bli servert julegrøt med mandel, og den som finner mandelen får en liten gave, akkurat som hos oss andre, kan Risåsen fortelle.

Skikken skal ha oppstått som følge av en gammel lek der en bønne ble gjemt i en pudding. Den som fant bønnen, ble «kong bønne» og fikk lov å finne opp navn på de andre. Denne skikken oppsto på 1500-tallet, og den tradisjonelle mandelen i grøten er nå utbredt i hele Norden.

Full grøtstopp fra første juledag

Men når vi kommer til 1. og 2. juledag, er det stopp, viser tallene fra undersøkelsen. Da tyder tallene på at vi er lei av julegrøten for denne gang: bare 3 % oppgir at de spiser julegrøt disse dagene. Deretter ryddes julen raskt ut, ofte allerede før nyttår.

Landsrepresentativ undersøkelse på 1000 intervjuer gjennomført på web i uke 48 av Norstat på oppdrag av Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no).


Her finner du tips og inspirasjon til jul: 
http://www.melk.no/jul/

Fakta

  • 8 av 10 nordmenn lager julegrøt i desember
  • Halvparten av vestlendingene (49 %) spiser julegrøt på selve julaften, mot under hver femte
    (18 %) nordlending.
  • Favorittdesserten vår er fortsatt riskrem. Mer enn fire av ti (43 %) foretrekker denne desserten til jul. 
  • Multekrem er en god nummer 2 som hver femte nordmann liker best (20 %).
  • Risgrynet kom til Norge på 1300-tallet, men folk flest begynte først å spise julegrøt på midten av 1800-tallet.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Julegrøt er populært i desember. Foto: Melk.no
Julegrøt er populært i desember. Foto: Melk.no
Last ned bilde
Krumkaker er favoritten blant julekakene. Foto: Melk.no
Krumkaker er favoritten blant julekakene. Foto: Melk.no
Last ned bilde
Riskrem er nordmenns dessertfavoritt på julaften. Foto: Melk.no
Riskrem er nordmenns dessertfavoritt på julaften. Foto: Melk.no
Last ned bilde

Om Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Opplysningskontoret for Meieriprodukter
Opplysningskontoret for Meieriprodukter
Borggt. 1
0650 Oslo

+47 23 30 20 10http://www.melk.no

Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) er landets fremste kompetansesenter for merkenøytral informasjon om melk og meieriprodukter. Vårt oppgave er å øke kunnskapen om melk og meieriprodukter basert på et faglig, vitenskapelig grunnlag. Melk.no besitter oppdatert faglig innsikt og analyser av ernæringsforskning, forbruksmønstre og holdninger. På melk.no finner du artikler, tips og råd, fakta og nyttige oppskrifter.

Følg saker fra Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Opplysningskontoret for Meieriprodukter på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Slik feirer Norge Verdens melkedag31.5.2017 15:53Pressemelding

Norske bønder skåler i melkLeder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, deltar gjerne i markeringen av Verdens melkedag torsdag 1. juni. -Jeg er stolt av å kunne si at den norske melken er i en særstilling når det gjelder god smak og kvalitet. I tillegg ligger vi i verdenstoppen når det gjelder dyrehelse og lavt antibiotikabruk, som gir trygghet for forbrukeren i den andre enden. - Jeg er sikker på at jeg har de norske bøndene med meg når jeg utbringer en skål for Verdens melkedag, sier han.Og det har han. Bønder over hele landet vil poste bilder der de skåler i melk i løpet av torsdagen. Også industrien er med og markerer dagen med fellesskåler i kantinene og ansatte som poster bilder der de skåler i melk. Dette er Verdens melkedagVerdens melkedag er en internasjonal merkedag som ble etablert 1. juni 2001 av FNs mat- og landbruksorganisasjon FAO (Food and Agriculture Organization). -Dagen skal bidra til mer fokus på det positive ved melk og meieriprodukter. Bakgrunnen er at disse pr

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom