Åtte av ti nordmenn spiser julegrøt i desember

De unge spiser mest grøt før jul. Ikke minst i førjulstiden og på lille julaften elsker vi å spise julegrøt, og her er faktisk den yngre generasjon enda større grøtelskere enn de godt voksne: Hele 7 av 10 unge mellom 18 og 29 år spiser grøt før jul, mens bare halvparten av de over 50 gjør det. 

Det ser ut til å være en trend at vi starter julen tidligere nå enn før. Den gang pyntet vi og laget grøt rett før julaften, og deretter varte julen «helt til påske». Nå julepynter vi gjerne allerede fra 1. desember, og det er vanlig med førjulsgrøt og nye grøttradisjoner – også for unge voksne.

– Det er store forskjeller på hvor i landet vi spiser mest grøt. Nesten halvparten av vestlendingene (48 %) spiser julegrøt på selveste julaften, mot under hver femte (18 %) nordlending, sier Ida Berg Hauge, daglig leder i Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no).

Julegrøt og tradisjoner

Tradisjonen startet i det små da risgrynet kom til Norge på 1300-tallet, men folk flest begynte først å spise julegrøt rundt midten av 1800-tallet. Men eldre dagboksnotater viser at julegrøten var et velkjent fenomen blant bergenserne så tidlig som omkring år 1800.

I gamle dager var det vanlig å sette ut grøt til fjøsnissen på gårder i hele landet. Dette ble gjort for å blidgjøre nissen slik at han ikke fant på ugagn. Nå til dags er ikke dette lenger så vanlig.

Tradisjonen med å gjemme en skåldet mandel i grøten har også eksistert i lang tid. Den heldige som får mandelen, vinner gjerne en marsipangris eller en annen liten gave. Geir Thomas Risåsen, som er julekonservator ved Norsk Folkemuseum, kan fortelle at mandel i julegrøten er en skikk som praktiseres i alle de tre nordiske kongehusene.

– Besøker du en av de trenordiske kongefamiliene julaften formiddag vil du bli servert julegrøt med mandel, og den som finner mandelen får en liten gave, akkurat som hos oss andre, kan Risåsen fortelle.

Skikken skal ha oppstått som følge av en gammel lek der en bønne ble gjemt i en pudding. Den som fant bønnen, ble «kong bønne» og fikk lov å finne opp navn på de andre. Denne skikken oppsto på 1500-tallet, og den tradisjonelle mandelen i grøten er nå utbredt i hele Norden.

Full grøtstopp fra første juledag

Men når vi kommer til 1. og 2. juledag, er det stopp, viser tallene fra undersøkelsen. Da tyder tallene på at vi er lei av julegrøten for denne gang: bare 3 % oppgir at de spiser julegrøt disse dagene. Deretter ryddes julen raskt ut, ofte allerede før nyttår.

Landsrepresentativ undersøkelse på 1000 intervjuer gjennomført på web i uke 48 av Norstat på oppdrag av Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no).

Her finner du tips og inspirasjon til jul: http://www.melk.no/jul/

Fakta

• 8 av 10 nordmenn lager julegrøt i desember
• Halvparten av vestlendingene (49 %) spiser julegrøt på selve julaften, mot under hver femte
  (18 %) nordlending.
• Favorittdesserten vår er fortsatt riskrem. Mer enn fire av ti (43 %) foretrekker denne desserten til jul. 
• Multekrem er en god nummer 2 som hver femte nordmann liker best (20 %).
• Risgrynet kom til Norge på 1300-tallet, men folk flest begynte først å spise julegrøt på midten av 1800-tallet.