Asplan Viak har kartlagt Oslo-studentenes bosettingsmønster; Studenten viktig for byutviklingen

I mange av de tettest befolkede delene av indre by, utgjør studentene opp mot 20% av befolkningen. Det er en betydelig andel. Mange av studentene er ikke bostedsregistrert i Oslo, og dermed ikke en del av det offentlige statistikkgrunnlaget.

- I mange sammenhenger vil det være viktig å få oversikt over hvor studentene bor, for å kunne inkludere dem i grunnlaget for ulike analyser og planer, sier Berglund.   

Materialet skal legges til grunn for vurdering av fremtidig studentboligmønster og behovet for effektive forbindelser mellom studiested og bolig. 

Asplan Viak har derfor, på oppdrag av Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO), laget rapporten «Stedfesting av studenters bosted i Oslo 2015». Oppdraget er gitt på vegne av Campusutviklingsprosjektet, som er et samarbeid mellom SiO, Universitetet i Oslo, Høgskolen i Oslo og Akershus, Handelshøyskolen BI og Oslo kommune. Prosjektet ligger under Kunnskap Oslo og skal arbeide for å utvikle forslag til en byutvikling som bidrar til å løfte frem Kunnskapsbyen Oslo.

Stort kollektiv-potensial
Rapporten har blant annet tatt for seg hvor studentene bor, og satt det i sammenheng med kollektivtrafikk- og bysykkeltilbudet. Den høyeste konsentrasjonen av studenter er i mellom Alexander Kiellands plass og Holbergs plass, altså områder som ikke er koblet på t-banenettet i Oslo.

- Mange går eller benytter kollektivtransport til daglige reiser. Det er grunn til å tro at målrettede tiltak, f. eks tilrettelegging for større sykkelandel, kan ha svært god virkning mot studentene, påpeker Berglund.

Han mener studentene er en naturlig målgruppe for bysykkelordningen.
- Ved utvidelse av bysykkelordningen vil det være rart å ikke tilgodese de største studentbyene med stativer. Dersom ordningen begrenser seg til området innenfor ring 3, bør man vurdere å gjøre et unntak for Sogn studentby. Der bor det mange, de bor rett utenfor ring 3, og de har ikke t-banelinja tett på slik som for eksempel Kringsjå. Potensialet for økt bruk av bysyklene her, burde være stort.

Positivt preg på byen
Ifølge rapporten var rundt 60 prosent av Oslo-studentene under 25 år, mens de resterende 40 prosentene var over 25 år i vårsemesteret 2015. Det fremgår at både alder og studiested påvirker bostedsmønsteret. Felles er at de aller fleste studiestedene ligger sentralt.

- Studentene benytter seg i stor grad av byens utelivs- og kulturtilbud. Det betyr at studentene er en gruppe som er til stede i byen og setter sitt preg på den. Da må de også tas hensyn til, og bli hørt.

Oslo sentrum, den mest sentrale delen av byen, har svært få innbyggere og også svært få studenter.
- Studentboliger her ville vært et godt tiltak for å skape liv i sentrum også etter arbeidstid. Også her er studentene et eksempel på at målrettede tiltak mot denne gruppen kan være med på å sette i gang endringer som ville være positive for byen, mener samfunnsgeografen.