Årsrapporten nesten død

Årsrapporten har vært og er muligens fortsatt et av de viktigste dokumentene en bedrift gir ut i løpet av et år. Årsrapporten blir sett på som primærkilden til finansiell informasjon. Men gjennom endringer over mange år har det kommet stadig nye krav som gjør at rapportene i dag ofte er svært omfattende.

 Mange skriver ikke et ord om hva de driver med

– Årsrapporten er hel ved. Det er det ingen tvil om. Den er gjennomregulert og de tallene som står der er det ingen grunn til å tvile på, men slik jeg ser det så viser rapporten likevel bare en liten del av hva som egentlig foregår i virksomheten. Det finnes en rekke eksempler på bedrifter som tilsynelatende rapporterer helt perfekt, men de skriver faktisk ikke et ord om hva de driver på med, sier Moe-Helgesen.

Hun mener at det i realiteten er en stadig mindre del av et selskaps verdi som er reflektert i selve regnskapet.

Burde fortelle hva som er viktig for dem

– Kanskje så mye som 80 prosent av verdiene i et selskap vil aldri fremgå i en tradisjonell finansiell rapportering. For en virksomhet som er avhengig av kompetanse vil et regnskap si  lite om hvilke folk som jobber i selskapet, og det står heller ingenting om hvor lenge de blir værende og hvor fornøyde de er. Og hva med kundene? For mange lesere av en årsrapport ville det naturligvis ha vært interessant å vite hvilken oppfatning kunden har av selskapet. Det står det heller ikke noe om. Og hvordan jobber selskapene med bærekraft og det å fornye seg foran det grønne skiftet? 

 Hun mener norske virksomheter må rapportere mer åpent om hva som skaper verdier og hvordan de jobber for å skape muligheter og redusere risiko. Og informasjonen må være sann, ellers har den ingen verdi. Hovedutfordringen er at de færreste selskap forteller hva som faktisk er viktig. Moe-Helgesen savner særlig en mer inngående drøfting av risikoelementene for et selskap. 

– Mange selskap har blitt bedre til å liste de viktigste risikofaktorene de står overfor, men hva de gjør for å minimere risikoen får vi sjelden svar på.

Mer verifisering hos norske virksomheter

PwC-revisoren tror nødvendigvis ikke det er lovregulering som må til for å skape et mer helhetlig bilde, men hun mener større åpenhet, bedre retningslinjer og mer verifisering vil være veien å gå. 

– I dag rapporterer man informasjon utover det som er lovpålagt i stor grad ut fra hva det man ønsker å vise frem, og rapporteringen bærer derfor ofte preg av markedsføring - ofte satt sammen av folk som ikke har operasjonelt ansvar. Det man heller burde dele er hva styret og daglige ledelsen faktisk styrer etter internt. Det ville vært langt mer interessant. Vend innsiden ut, sier hun.

– Dessuten bør informasjon i større grad verifiseres. Det er klart at noen vil påstå at jeg taler for min syke mor, men jeg mener at revisorene har en viktig rolle å spille her. 

- I dag er mange av de store norske selskapene åpne om at det er store lønnsforskjeller mellom kjønnene, men få forteller hva de vil gjøre med det. Et unntak er DNB, som er helt åpen på hvor langt de har kommet. Det har de tjent mye på og i dag har banken en stor tillit på dette området, sier Eli Moe-Helgesen.