Arkitektur mellom sikkerhet og demokrati

Høsten 2013 står omtrent 20 personer i en gate i regjeringskvartalet. Vi ser på to lag av sikring: Pullerter montert før 2011 og betongblokker plassert utenfor disse etter 2011. Det er om lag 2 meter mellom disse lagene. Et tometers mellomrom midt i byen som er skapt av flere forskjellige hensyn; Et rom mellom trygghet og utrygghet for ansatte i kvartalet, et rom mellom eldre og nyere tankegang om sikkerhet og et nytt og helt fysisk rom mellom to rader av kjøretøysperrer. Som en av sikkerhetsrådgiverne sammen med oss påpeker: «Det beste med disse betongblokkene er at de er mulig å ta vekk, at de ikke blir permanente».

Om denne typen sikring ikke diskuteres og det ikke stilles spørsmål rundt hverken plassering eller hensikt, risikerer vi å skape fysiske mellomrom i byen. Mellomrom som skaper utilgjengelighet og potensielt er ødeleggende for de kvalitetene som utgjør en by.

For hva skjer med de viktige rommene i mellom dersom man skaper et atskilt program i en hel bydel eller stenger av rom mot uønskede brukere? Det er utvilsomt avveininger som må gjøres rundt dette temaet og nye tanker om sikring må skapes. Samtidig er det essensielt at vi tør å ta diskusjonen om hva dette gjør med byen – hvordan sikkerhetsaspektet skaper gode eller dårlige mellomrom i det urbane landskapet.

Hva utgjør en by?

Det er mange tanker om hva en by er, skal- eller burde være. For meg og mange med meg består kvaliteten i byen av mangfoldige rom: rom for uformelle møter, rom for sosial interaksjon på tvers av økonomisk og sosial status og rom for demokratisk uttrykk.

Gjennomtenkt og god sikring kan muliggjøre at alle disse kvalitetene blir ivaretatt, samtidig som den gir beskyttelse for bygg og trygghet for de som bruker rommet. Ved hjelp av arkitektur og landskapsarkitektur kan gater bli til gågater, sikrede foajeer kan bli interessante rom for møter - til og med kjøretøyssperrer kan bli til et attraktivt mellomrom hvor mennesker møtes.

Rundt om i verden har vi flere eksempler på at sikring har motsatt effekt. Det hjelper for eksempel ikke å lage en gågate dersom vi ikke har mennesker som kan og vil bruke den. En bydel som planlegges og sikres for et spesifikt bruk inviterer ikke nødvendigvis til møter mellom mennesker på tvers av bakgrunn, status og økonomi.

I dagens samfunn er det viktig at arkitekter, planleggere og landskapsarkitekter har nødvendig kunnskap om sikring. Dette for å kunne ta de viktige diskusjonene og planlegge steder som ivaretar det dualistiske hensynet mellom trygghet og åpenhet - som både gir sikkerhet og trygghet men samtidig åpner for mer møter, mer interaksjon og mer demokratisk uttrykk i byen. 

Tekst: Anders Rubing, Sivilarkitekt, Arkitektur, Asplan Viak AS

Fakta:

• Sivilarkitekt i Asplan Viak AS
• Medforfatter og redaktør av boken The City Between Freedom and Security
• Forsket på brytepunktet mellom sikkerhet og det demokratiske uttrykket
• Lærer på masternivå ved Bergen Arkitekthøgskole
• Foreleser ved Kunsthøgskolen i Bergen