Nofima

Anbefaler automatisk veiing av fiskefangst

Del

Forskere i Nofima er tydelige på at dagens regelverk for landing av fisk hemmer effektiviteten. De vet også hva som må til for å dempe beskyldninger om juks.

I dag veies fiskefangst manuelt når den kommer til fiskemottaket. Forskerne anbefaler at det blir tillatt å veie med elektroniske vekter, slik at betalingen og ressursregnskapet blir riktigere. Foto: Ole Åsheim © Nofima
I dag veies fiskefangst manuelt når den kommer til fiskemottaket. Forskerne anbefaler at det blir tillatt å veie med elektroniske vekter, slik at betalingen og ressursregnskapet blir riktigere. Foto: Ole Åsheim © Nofima

Den vanlige og lovlige måten å motta fisk, er at fiskemottaket veier fangsten manuelt. Det har blitt hevdet at manuelle korrigeringer av vekta brukes i forhandlinger mellom selger og kjøper på kaikontoret.

– Det er på tide å spørre hvorfor man i 2017 fastholder et manuelt system, når det finnes automatiske systemer som kan rapportere direkte fra kaia til myndighetene i sanntid, sier seniorforsker Silje Kristoffersen i Nofima. Hun har ledet forskningen på to sentrale problemstillinger; å finne den korrekte faktoren mellom rund og sløyd vekt, og hvordan kvoteavregningen bør gjennomføres.

1,5 som omregningsfaktor

Internasjonale standarder krever at offisiell fiskeristatistikk skal oppgis i vekt på rund, usløyd fisk. Tidligere ble all torsk omsatt usløyd, eller rund. Den ble enten levert sløyd, eller sløyd på land av fiskerne, før den ble solgt til fiskekjøperne. Ved beregning av rund vekt, benyttes omregningsfaktorer som varierer med fiskeslag og produkter. Omregningsfaktoren er den faktiske forskjellen mellom vekta før og etter sløying. Det betyr at all fisk som leveres sløyd, regnes om til rund vekt ut fra gjeldende omregningsfaktor. Hensikten med dette er å registrere hvor mye fisk som totalt sett tas ut fra havet.

Den offisielle omregningsfaktoren for torsk er satt til 1,5 for sløyd fisk uten hode, etter forhandlinger med blant annet Russland. Dette er en gjennomsnittsberegning for året som helhet. Under skreifisket, når kystflåten fanger 80 prosent av sin torskekvote, er denne omregningsfaktoren for lav i forhold til det reelle forholdet mellom rund og sløyd fisk. På denne tiden av året kan torsken ha stort mageinnhold, og er i tillegg full av rogn eller melke. Resultatet blir da at fiskekjøperen betaler torskepris for slog. En annen utfordring er at når faktoren er større enn 1,5, får fiskerne mindre sløyd fisk å omsette.

– Vi mener at det er mer riktig å justere beregningen med en dynamisk omregningsfaktor, sier Kristoffersen.

En dynamisk omregningsfaktor beregnes ut fra forholdet mellom vekt før og etter sløying. Den sørger for at oppgjør mellom fisker og fiskekjøper foretas ut fra korrekt mengde sløyd fisk.

– Vår anbefaling er at det alltid brukes 1,5 som omregningsfaktor ved kvoteavregning med basis i sløyd vekt. Da unngår fiskeren å tape kvote, og kystflåten likestilles med norsk og internasjonal havfiskeflåte, sier hun.

Utbredt mistanke om juks

I og med at regelverket gir fiskerne og fiskekjøperne utfordringer i høysesongen, kompenserer partene for dette ved å justere vekta som føres på sluttsedlene. Dette kan føre til at reglene tøyes når kontrollørene ikke er på kaia.

Fiskeridirektoratets forskrift om landing og sluttseddel krever at fangstene holdes adskilt og sløyes etter tur inntil sluttseddel er underskrevet. Dette kan gjøre produksjonen ineffektiv og dyr, i forhold til å kunne samle opp tilstrekkelig mengde fisk i bulk før produksjonen starter. Dette dokumenterte Nofima-forskerne i 2016, i første del av prosjektet.

– En dynamisk omregningsfaktor vil gjøre oppgjøret mellom fisker og fiskekjøper korrekt. Et automatisk innveiingssystem kan kontrolleres av fiskesalgslag og Fiskeridirektorat, og vil derfor gjøre det langt enklere for ressurskontrollørene å få tall på korrekt mengde fangst, sier Kristoffersen.

Slik fungerer ny mottakslinje med elektronisk veiing. Slik fungerer ny mottakslinje med elektronisk veiing. Illustrasjon: Oddvar Dahl © Nofima

Transparent system

Forskerne har testet ut nye systemer ved to ulike landanlegg, et i Bø i Vesterålen og et i Måsøy i Vest-Finnmark. Ulike systemleverandører og Justervesenet har også vært involvert. Med det nye systemet vises vekten av rund fangst fra hver enkelt fartøy i et display på fiskemottakets vegg i det fisken tas i land. Fartøyet kan så gå direkte ut igjen for å fiske mer, eller eventuelt få effektiv hviletid, framfor å måtte vente til deres fangst blir sløyd.

– Systemet er svært vanskelig å manipulere. Det er ikke mulig for fisker eller fiskekjøper å justere tall i ettertid. Ved hjelp av dette systemet kan både Fiskeridirektoratet, Råfisklaget og andre aktører få tilgang til leveringene i sanntid, og vil kunne se eventuelle avvik selv, for eksempel hvis det blir store forskjeller i dynamisk faktor fra mottak til mottak, forklarer seniorforskeren.

Forskernes anbefalinger

Kristoffersen og hennes kolleger i Nofima har derfor følgende anbefalinger:

  • Helårig bruk av godkjente automatiske system ved mottak av fisk bør tillates
  • Automatiske system bør tillates på lik linje med tradisjonelt mottak av fisk

Ved bruk av automatiske system anbefales følgende praksis:

  • Benytte dynamisk faktor for omregning fra rund til sløyd vekt.
  • Tillate blanding av fangst etter innveiing, tillate blanding av fangst før sluttseddel er skrevet.
  • Gjøre kvoteavregning med 1,5 faktor på sløyd vekt.
  • Bruke 10 %-prøve for størrelsesfordeling på seddel. Eventuelt fordele størrelse etter at seddel er skrevet.
  • Online rapportering av brutto og sløyd vekt samt dynamisk biologisk faktor meldes til Råfisklaget.
  • Online rapportering over enkeltveiinger og biologisk utbytte meldes til Fiskeridirektoratet.
  • Kontroll av rapporter bør kunne gjøres av Fiskeridirektoratet på kaia uten involvering av tredje part.

Prosjektet er gjennomført hos bedriftene Hovden Fiskeindustri AS og Tobø Fisk AS på oppdrag fra Fiskeriparken AS i Vesterålen, med støtte fra Norges Fiskarlag, Sjømat Norge og Norges Råfisklag. Finansieringen kom fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.

Hele rapporten kan du lese på nofima.no.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

I dag veies fiskefangst manuelt når den kommer til fiskemottaket. Forskerne anbefaler at det blir tillatt å veie med elektroniske vekter, slik at betalingen og ressursregnskapet blir riktigere. Foto: Ole Åsheim © Nofima
I dag veies fiskefangst manuelt når den kommer til fiskemottaket. Forskerne anbefaler at det blir tillatt å veie med elektroniske vekter, slik at betalingen og ressursregnskapet blir riktigere. Foto: Ole Åsheim © Nofima
Last ned bilde
Slik fungerer mottak med elektronisk veiing. Illustrasjon: Oddvar Dahl, Nofima
Slik fungerer mottak med elektronisk veiing. Illustrasjon: Oddvar Dahl, Nofima
Last ned bilde

Om Nofima

Nofima
Nofima
Postboks 6122 Langnes
NO-9291 Tromsø

77 62 90 00http://nofima.no

Nofima er et av Europas største næringsrettede forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.

Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.

Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Alta, Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.

Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 340 ansatte

Følg saker fra Nofima

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Nofima

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom