Alle må ta kul i brystet på alvor og få bedre oppfølging etter inngrep!

Til daglig jobber kirurgene med kvinner med brystkreftdiagnose og har problemstillingene tett på livet. At det fortsatt finnes forestillinger blant kvinner og menn som gjør at de ikke kommer seg tidsnok og får undersøkt seg er faktisk fremdeles et problem. - Alle nye kuler som kjennes i brystet skal undersøkes både ved hjelp av klinisk undesøkelse, mammografi og/eller bildeundesøkelse av selve brystet og vevsprøve av selve svulsten, såkalt trippeldiagnostikk, understreker begge.

Brystkreft kan ramme alle

For brystkreftdiagnose er ikke forbeholdt verken konkrete aldersgrupper eller kjønn. I 2016 var det 31 mennsom fikk diagnosen. På grunn av manglende kjennskap om muligheten for brystkreft blant menn, så overses ofte symptomene og fører at sykdommen noen ganger først blir diagnostisert når den har spredd seg til andre organer. Blant de 3 636 kvinnenesom kom til behandling var det en overrepresentasjon i aldersgruppen over 50 år, fordi risikoen stiger med alderen. Brystkreft er sjelden hos personer under 30 år, og barn får i praksis ikke brystkreft i det hele tatt. Livstidsrisikoen for å få brystkreft innen man fyller 75 år, er litt over 10%. - Av denne grunnen må alle som oppdager kul i brystet til undersøkelse hos legen, uansett kjønn og alder, understreker Gundersen og Løfwander.

Livet etter behandlingen

- Samtaler om bivirkninger og livet etter brystkreft må være gjennomgangstemaer i pasientkontakten både før og etter behandling. At kun 30% er i fulltidsstilling 5 år etter inngrepet viser at dialogen med pasientgruppen må endres slik at pasientene får bedre liv. Mange lever med ettervirkninger etter behandlingen og egne og andres forventninger etter inngrepet må ofte justeres. Det trenger man ofte hjelp til når man er i en krevende situasjon. Pasientmøtene før inngrepet og etterkontrollene er gode møteplasser for disse samtalene, forklarer kirurgene.